Nofima

Vil finne ut hvordan laksefarge, fôr og stress henger sammen

Del

Hvorfor har laksefileten blitt blekere selv om laksen får mer fargestoff i fôret? Det vil Nofima-forskere dykke ned i.

Laksefilet. Foto: Tom Haga/Nofima.
Laksefilet. Foto: Tom Haga/Nofima.

Den røde fargen på laksekjøttet kommer av pigmentet astaxanthin, som tilsettes fôret. Ifølge Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) har pigmentnivået i laksefilet gått ned de siste årene, og noen oppdrettere rapporterer i 2020 om de laveste pigmentnivåene som er målt i norsk oppdrettslaks noensinne.

De siste årene har både fôret og stressnivået til laksen endret seg. Oppdrettslaksen spiser fôr med lavere andel marine råvarer, og hyppige avlusinger stresser fisken. Det kan gjøre at fiskens behov for pigmentet astaxanthin, som også er en antioksidant, øker. Forskerne vil derfor undersøke hvordan sammensetningen av fôret påvirker fargen i fileten og laksens evne til å håndtere stress.

− Dette prosjektet vil gi kunnskap som er nødvendig for at laksenæringen i fremtiden trygt skal kunne produsere laks ved bruk av moderne ingredienser i fôr uten at det går ut over pigmentering av filet og fiskehelse, sier Kristian Prytz, som er fagsjef industri/foredling i havbruk i FHF.

Innfarging påvirkes av fôrsammensetning

Forskningen som starter nå, bygger videre på et FHF-prosjekt hvor forskere fra Nofima og NTNU undersøkte sammenhengen mellom fôrets innhold av marine råvarer og fargen på laksefileten. Når det er mindre marine råvarer i fôret, blir det også mindre av en del ulike fettstoffer, for eksempel fosfolipid.Fosfolipid er viktige for transport av næringsstoff gjennom tarmen, og de kan påvirke hvordan pigment utnyttes av laksen.

− Vi fant mye interessant i FHF-prosjektet, men vi satt også igjen med nye spørsmål vi trenger svar på, sier seniorforsker Trine Ytrestøyl i Nofima.

Oppsummert viser forskningen at innfarging kan påvirkes i stor grad når man endrer fôrsammensetningen:

  • Mengden fosfolipid i fôret påvirket laksens fordøyelighet av astaxanthin og fett. For lave nivå av fosfolipid i fôret gjorde at laksen vokste saktere.
  • Med lite fiskemel i fôret gikk matlysten til laksen ned, og fett ble avleiret i tarmen.
    Når det ble tilsatt fosfolipid til fôret med lite fiskemel, normaliserte det laksens fordøyelighet og vekst.
  • Laks som fikk fôr tilsatt marint fosfolipid i fôret avleiret mindre fett i tarmen enn laks som fikk tilsatt det plantebaserte fosfolipidet soyalecithin i fôret.
  • Selv om fordøyeligheten av pigment var lik i de to gruppene, var det laksen som fikk soyalecithin som hadde rødest filet.

− Resultatene fra dette forsøket viser at selv om opptaket i tarmen er en flaskehals for utnyttelse av astaxanthin, så er det som skjer etter opptak i tarmen også svært viktig for hvor mye av pigmentet som ender opp i laksemuskelen, sier Ytrestøyl.

Nytt prosjekt starter opp nå

I det nye prosjektet, som går i samarbeid med NTNU og Skretting, skal de undersøke om det er en sammenheng mellom innholdet av vitamin A i fôret og fargen i laksemuskel, og om det har betydning for innfarging at laksen er stresset.

− I prosjektet skal vi også jobbe mer med hvilken betydning fosfolipider i fôret har for fargen til laksen. Vi skal sammenligne fosfolipider fra planter med fosfolipider fra marine kilder, for å se hvordan dette kan påvirke utnyttelsen av astaxanthin i laksen, sier Ytrestøyl.

Slår ut gener for å teste effekt på pigmentering

Ytrestøyl, som har en doktorgrad på pigmentering, gleder seg til å komme enda mer i dybden på grunnleggende biologi. I tillegg til fôringsforsøk vil det også brukes cellemodeller og nye avanserte metoder (genredigering ved CRISPR/Cas9) for å undersøke mekanismer for hvordan astaxanthin utnyttes i laksen. 

− Basert på forsøk i pattedyr har vi valgt ut noen kandidatgener som vi ønsker å undersøke funksjonen av ved hjelp av genredigering (CRISPR). Dette er gener som er involvert i opptak, omsetning og avleiring av astaxanthin i ulike vev og organer, sier Ytrestøyl.

Til tross for at fargen på laksefileten er en viktig kvalitetsegenskap, vet man fortsatt for lite om hvordan eksterne faktorer og biologiske mekanismer samspiller og fører til redusert innfarging av laksefilet.

Om pigmentprosjektene

Avsluttet prosjekt:

• «Effekt av fôr og stress på pigmentering i laks»
• Finansiert av FHF, ledet av Nofima, gikk i samarbeid med NTNU
• 2016-2019
• Rapport 2019: Effekt av fôr, temperatur og stress på pigmentering av laks
Nytt prosjekt:
• «Diettfaktorer og fysiologiske mekanismer samspiller og styrer pigmentering av laksemuskel»
• Finansiert av FHF, ledes av Nofima, går i samarbeid med NTNU og Skretting
• 2020-2023
• Om prosjektet på fhf.no

Nøkkelord

Kontakter

Trine YtrestøylForsker

Jeg jobber mye med problemstillinger relatert til ressursutnyttelse og bærekraft i norsk lakseoppdrett. Særlig med tanke på hvordan fôrressursene som brukes i norsk oppdrett utnyttes i produksjon av norsk laks, hvilke råvarer som brukes og hvilke konsekvenser norsk lakseproduksjon har for miljøet i form av utslipp av klimagasser, forbruk av energi og fosfor. Jeg jobber også med problemstillinger omkring miljøstyrt oppdrett i lukkede og semi-lukkede anlegg. Fokusområder her er optimalisering av oppdrettsbetingelser ved produksjon av en laks inntil 1 kg i lukkede/semi-lukkede anlegg, men også hvordan slam fra lukkede anlegg kan utnyttes til biogassproduksjon og som plantegjødsel.

412 29 744trine.ytrestoyl@nofima.no

Bilder

Laksefilet. Foto: Tom Haga/Nofima.
Laksefilet. Foto: Tom Haga/Nofima.
Last ned bilde
Forsker Trine Ytrestøyl. Foto: Terje Aamodt/Nofima.
Forsker Trine Ytrestøyl. Foto: Terje Aamodt/Nofima.
Last ned bilde
Fiskefôr. Foto: Joe Urrutia/Nofima.
Fiskefôr. Foto: Joe Urrutia/Nofima.
Last ned bilde

Lenker

Om Nofima

Nofima
Nofima
Postboks 6122 Langnes
NO-9291 Tromsø

77 62 90 00http://nofima.no

Nofima er et ledende næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.

Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.

Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet i Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.

Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 390 ansatte

Følg saker fra Nofima

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Nofima på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Nofima

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom