Vil at innvandrere skal få lære å bruke skog og mark

– Det finnes nærmest ikke noe norskere enn turen og friluftslivet. For mange flyktninger er den norske måten å bruke naturen på derimot helt ukjent. Noen bor i Norge i flere tiår uten å komme seg ut i skog og mark, rett og slett fordi de mangler den nødvendige kunnskapen, sier Siri Meland, fungerende generalsekretær i Norsk Friluftsliv.

Ni av ti nordmenn går på tur eller driver andre former for friluftsliv, og vi gjør det i gjennomsnitt to til tre ganger i uka.

Norske kommuner har et ansvar for å gi opplæring i norsk kultur og samfunn til mennesker som bosetter seg her. Kunnskap om norsk turkultur, bekledning og ferdsel i naturen gjennom årstidene, er så viktig at det bør være en naturlig del av opplæringen, mener Norsk Friluftsliv.

Den viktige hverdagsintegreringen

Friluftslivet og turkulturen vår er en viktig nøkkel til det norske samfunnet, som regjeringen hittil har oversett i integreringsarbeidet, mener Meland.

– Dette handler om den viktige hverdagsintegreringen, som regjeringen selv er opptatt av. Kjennskap til den norske friluftslivskulturen gir viktige kulturelle og sosiale gevinster som også kan ha stor betydning for å slå gode røtter i et lokalsamfunn, sier Meland.

Hun understreker at kunnskap om ferdsel utendørs gjennom årstidene også gir store helsefordeler.

– For de som skal bo i Norge er det helt elementært å ha kunnskap om friluftsliv og hvordan man for eksempel kler seg for å ferdes utendørs til alle årstider. Det er viktig både med tanke på fysisk og psykisk helse, sier Meland.

– Bør inn i loven

Regjeringen er nå i gang med å utarbeide en ny integreringslov, som skal behandles på Stortinget 13. oktober.

Norsk Friluftsliv ønsker at opplæring i friluftsliv og ferdsel i naturen skal bli en lovfestet del av introduksjonsprogrammet for nyankomne.

– Vi mener at dette er basiskunnskap som alle kommunene bør tilby. Det bør ikke være tilfeldig hvem som lærer om dette, slik det er i dag, sier Siri Meland.