Vi trenger større åpenhet om bruk av personlige data
Sosiale mediers bruk av personlige data til å mikromålrette budskap og annonser til enkeltpersoner, har de siste årene skapt diskusjon. Hvordan skal slike data kunne innhentes og brukes, og hvor bør grensene trekkes for påvirkning i forbindelse med politiske valg? Dette er en viktig demokratisk debatt.
Økende skepsis mot mikromålrettet reklame
I Medietilsynets nye rapport om nordmenns holdninger til politisk reklame, er det et interessant funn at velgerne det siste året er blitt betydelig mer kritiske til bruken av personlige data for å mikromålrette politiske budskap. Bare 6 prosent av befolkningen mener det er greit å bruke personlig informasjon til dette formålet, mot 16 prosent i fjor. Utviklingen kan tyde på økt bevissthet rundt personvern og datasikkerhet.
Dagens unge ervokst opp med sosiale medier og digitale plattformer, er vant til persontilpasset innhold og forventer at algoritmene velger innhold som treffer dem. Generelt er de unge mer positive enn de eldre til politisk reklame, spesielt i sosiale medier. Men også de yngste velgerne er blitt mer kritiske til bruk av personlige data. I gruppen under 26 år, oppgir 19 prosent at målrettet politisk reklame er greit, mot 27 prosent i fjor. I samtaler Medietilsynet har hatt med førstegangsvelgere, gir mange uttrykk for at de opplever å ha liten kontroll over hvordan den personlige informasjonen deres blir brukt, noe de synes er ubehagelig.
Det må bli større åpenhet om hvordan algoritmene fungerer
EU lanserte i fjor en egen handlingsplan for demokrati. Ulike former for påvirkning av valgprosesser er nevnt som en sentral utfordring, ogEU-kommisjonen tar til orde for en ny lovgivning for å sikre større åpenhet om lovlig politisk reklame. Medietilsynet mener dette er positivt. Vi vet for lite om denne type påvirkning, og det er behov for mer kunnskap. Og ikke minst bør de store globale plattformene åpne mer opp om hvordan algoritmene fungerer, hvordan de samler inn og bruker personlige data. Teknologiselskapene vet mye om hva den enkelte av oss er opptatt av, mens vi vet heller lite om hvordan våre personlige data brukes.
Samtidig må vi fortsette med tiltak for å styrke den kritiske medieforståelsen i befolkningen, der kunnskap om kommersielt innhold, personlige data, algoritmer og personlig tilpasset markedsføring er viktige bestanddeler.
Vi må diskutere hvor grensene for bruk av personlige data skal gå
Norske politiske partier bruker sosiale medier aktivt, og en stadig større del av markedsføringsbudsjettet brukes på disse plattformene. En undersøkelse fra Datatilsynetom målretting av politiske budskapfra 2019, viste at alle de politiske partiene på Stortinget bruker Facebook for annonsering. Dermed er det de globale plattformene som i stor grad setter premissene for hvilke segmenterings- og annonseringsverktøy norske partier tar i bruk.
Politisk målretting kan også ha også noen positive sider. Når reklamen er tilpasset for eksempel ut fra hvor vi bor, får velgerne sannsynligvis informasjon som oppleves mer relevant for dem. Det kan igjen føre til at det politiske engasjementet øker. Men samtidig er det en fare for at en algoritmene medfører ensretting, hvor den enkelte i mindre grad blir eksponert for flere partiers syn.
Sosiale medier er utvilsomt en effektiv påvirkningskanal, og en arena der det kan utspille seg en lovlig og informativ valgkamp, men dessverre også ulovlig manipulasjon. Medietilsynets undersøkelse er en god anledning til å problematisere både hvor grensene for valgpåvirkning bør gå, og ta til orde for økt åpenhet fra plattformenes side. Det er viktig både for å ivareta personvernet og folks tillit til demokratiske prosesser.
Mari Velsand
direktør i Medietilsynet
Denne kronikken ble først publisert i Kampanje 30. august 2021.
Nøkkelord
Kontakter
Nina BjerkeKommunikasjonsrådgiver og pressekontakt
Tel:+47 419 34 154nina.bjerke@medietilsynet.noBilder
Om Medietilsynet
Medietilsynet skal bidra til å realisere statens mediepolitiske mål. Våre hovedoppgaver er å fremme demokrati og ytringsfrihet gjennom mediemangfold og kritisk medieforståelse. Vi veileder om barn og unges bruk av digitale medier, setter aldersgrenser for kinofilm, forvalter støtteordninger, behandler søknader om og fordeler pressestøtte og fører tilsyn med kringkasting. Tilsynet er underlagt Kulturdepartementet.
Følg pressemeldinger fra Medietilsynet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Medietilsynet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Medietilsynet
Sámi aviissat ožžot lagabuidda 43 miljovnna ruvnno doarjjan23.9.2024 10:55:00 CEST | Pressemelding
Medietilsynet (Mediabearráigeahčču) lea juohkán doarjaga aviissaide mat čalmmustahttet sámi čállingielaid. Dat njeallje aviissa Ávvir, Ságat, Snåsningen ja NordSalten Avis ožžot oktiibuot 42 760 000 Ruvnno doarjjan 2024:s.
Samiske aviser får nær 43 millioner kroner i støtte23.9.2024 10:55:00 CEST | Pressemelding
Medietilsynet har fordelt støtte til aviser som gjør de samiske skriftspråkene synlige. De fire avisene Ávvir, Ságat, Snåsningen og NordSalten Avis får til sammen 42 760 000 kroner i støtte i 2024.
Mange synest dei bruker for mykje tid på skjerm19.9.2024 06:50:00 CEST | Pressemelding
To av tre meiner dei bruker for mykje tid på skjerm, viser nye tal frå Medietilsynet. Meir enn halvparten seier dei gjer noko med det, og mange av dei som har prøvd å få skjermtida ned, opplever at det lèt seg gjere.
Medietilsynet mener plattformene må være mer åpne om algoritmebruk og konsekvenser for desinformasjon10.9.2024 06:50:00 CEST | Pressemelding
De største internettplattformene er blitt bedre på å rapportere om hva de gjør for å bekjempe desinformasjon, men Medietilsynet etterlyser mer åpenhet om tiltak for å redusere risikoen ved algoritmisk påvirkning.
Årets tilskudd til avisene blir klart i oktober6.9.2024 06:55:09 CEST | Pressemelding
Medietilsynet er godt i gang med behandling av årets søknader til produksjonstilskudd for nyhets- og aktualitetsmedier, og tar sikte på tildeling i midten av oktober. De nye forskriftsendringene gjelder fra årets tildeling.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom