OsloMet

Vi kan få flere personer med utviklingshemming i jobb

Del

Personer med utviklingshemming deltar i stadig mindre grad i ordinært arbeidsliv. Ny forskning viser at en velkjent metode kan hjelpe flere ut i jobb.

Folk med utviklingshemming har et arbeidspotensial, det ser vi igjen og igjen, slår arbeidsforsker Grete Wangen fast.
Folk med utviklingshemming har et arbeidspotensial, det ser vi igjen og igjen, slår arbeidsforsker Grete Wangen fast.

Internasjonal forskning viser at arbeidsmarkedstiltak som bygger på arbeidstrening med oppfølging i ordinære virksomheter har bedre effekt enn opplæring i skjermet virksomhet.

Supported employment (SE), tidligere kjent som arbeid med bistand, er et godt eksempel på et slikt tiltak for personer med utviklingshemming, ifølge den ferske rapporten «Veier mot målet - arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming».

Ny forskning kan imidlertid tyde på at produksjons- og inntjeningskrav gjør det vanskeligere for funksjonshemmede å få den jobben de egentlig ønsker seg.

Drømte om å få jobbe i butikk

En av deltakerne i en fersk studie hadde drømt om å få jobbe i butikk, og klarte med god oppfølging å stå i en praksisplass, tross sin funksjonshemming. Hun stortrivdes i jobben sin. Arbeids- og inkluderingsbedriften (AI-bedrift) hun vanligvis jobbet for mistet derimot inntekten fra hennes vanlige produksjonsarbeid, og var derfor ikke udelt positive til butikkjobben.

Kjernevirksomheten til arbeidsinkluderingsbedrifter er å bidra til at mennesker som står utenfor arbeidslivet kommer seg helt eller delvis i jobb. På oppdrag for NAV bistår de mennesker i å få eller beholde arbeid.

Forskergruppen har studert tre casevirksomheter: En videregående skole, et kommunalt dagsenter og en AI-bedrift. Felles for de tre virksomhetene er at de har personer med utviklingshemming blant sine deltakere, og at de har som mål at deltakerne skal i jobb eller annen aktivitet på kortere eller lengre sikt.

Ved prosjektets slutt hadde det skjedd endringer i alle virksomheter med tanke på bevisstheten om bruk av Supported employment. Ved resultatmåling viser det seg at dagsenteret har lyktes best, og fått sju personer i jobb.

- Ingen hadde jobb med ordinære arbeidskontrakter og lønn, men de var i praksis med oppfølging, noe som er kjempemessig, sier Grete Wangen, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet.

Krever innsats, dedikasjon og kreativitet

Arbeids- og inkluderingsbedriften hadde fått én ut i praksis. Hvorfor klarer dagsenteret å få flere i jobb?

- Et svar fra AI-bedriften var at det var vanskelig å balansere hensynet til bedriftens produksjons- og inntjeningskrav opp mot hensynet til den enkelte arbeidstakers ønske og mål om å få ordinær jobb. Dagsenteret, på sin side, viser til en ledelse som gir slingringsmonn når det kommer til bruk av Supported employment og rom for kreative løsninger, mener Wangen.

- Vi har kunnskap om hva som virker, og Supported employment virker på folk med utviklingshemming, det har vi beviser for. Det krever imidlertid innsats og dedikasjon til oppgaven, mot og evne til å bygge relasjoner, og evne til kreativitet og problemløsning. Veilederen må kunne se folk i øynene, være til stede og bygge relasjoner, og snakke med arbeidsgivere om hvordan de best kan legge til rette for de forskjellige arbeidssøkerne.

Raskt i jobb

Supported employment for personer med utviklingshemming oppnådde gode resultater på 1990-tallet, forteller forskeren, både internasjonalt og i Norge, mens det i dag er svært små sjanser for at utviklingshemmede får jobb i ordinært arbeidsliv. Undersøkelser viser at så godt som alle personer med utviklingshemming er helt utenfor det ordinære arbeidsmarkedet.

I takt med endringer i tiltaksapparatet og utvidelsen av SE til også å inkludere personer i andre målgrupper, ser det ut til at målet om å få utviklingshemmede ut i tilpasset, ordinært arbeid ble faset ut allerede på begynnelsen av 2000-tallet.

Essensen i SE er å få folk raskt i jobb, forklarer forskeren. Jobbsmak er en metode som benyttes i SE og som går ut på at jobbsøkeren over en kort periode på inntil tre dager får prøve forskjellige jobber, som ledd i en karriereplanleggingsprosess. Jobbsmak er også et verktøy for jobbspesialisten, for å kunne planlegge hvilken oppfølging, tilpasning og trening som kreves videre.

Jobbsnekring er en metode jobbspesialisten bruker for å skreddersy jobber, slik at de passer til den enkelte arbeidssøker med funksjonsnedsettelse. Det blir en slags omvendt jobbmatch; med andre ord en jobb som ivaretar jobbsøkerens forutsetninger, samtidig som at arbeidsgiveren får dekket et arbeidskraftsbehov.

- Vellykket Supported employment forutsetter imidlertid jobbstøtte til både arbeidssøker og arbeidsgiver fra en ekstern jobbspesialist med kunnskap om inkludering og SE-metodikk, påpeker Grete Wangen.

En viktig del av samfunnsoppdraget

Wangen har lang erfaring fra sosialkontor, arbeidsmarkedsbedrifter og arbeid med psykisk utviklingshemmede. Og hun har vært en av foregangspersonene i Norge innen Supported employment i Norge.

- Organisasjoner og arbeidsgivere må anerkjenne at det er en viktig del av deres samfunnsoppdrag å få alle slags folk ut i ordinær jobb. Det handler både om holdninger og kunnskap om at folk med utviklingshemming har et arbeidspotensial, det ser vi igjen og igjen, slår forskeren fast.

Supported employment krever mer ressurser i starten av en oppfølging, enn en produksjonslinje på et verksted. Men på lengre sikt, om du får til en god jobbmatch, så kan jo veilederen trekke seg ut, og da koster det mye mindre, forklarer Wangen.

- Om det også er slik at arbeidstakeren får lønn, så slår det raskt positivt ut på samfunnsregnskapet. I tillegg får de flere mestringsopplevelser, som er en stor gevinst! Det å føle at en mestrer noe, kan ikke måles i penger.

Veien til uføretrygd starter tidlig i skolealderen

- Prosjektskolen vi studerte ble valgt fordi de hadde mye kontakt med lokalt næringsliv, og et uttalt ønske om å bruke ordinære bedrifter i opplæringen av elever, men det ser ikke ut som de gjør det i særlig grad, sier forskeren.

- Det var vanskelig å få tak i hvordan skolen jobber, og hva som er barrierene for at de skal samarbeide mer med det ordinære arbeidslivet, fortsetter hun.

Én utfordring, sier Wangen, er at skolene ikke kommer så tidlig i kontakt med Nav som de kunne ønske. Nav kommer oftest inn etter at elevene er ferdig på videregående, men det finnes unntak der de kan gå inn fra eleven er 16 år. Det vanligste nå er ifølge arbeidsforskeren at utviklingshemmede blir uføretrygdede ved fylte 16 eller 18 år, uten å få en reell arbeidsevnevurdering.

- For det første må Nav inkludere også utviklingshemmede i sine arbeidsevnevurderinger. Slik det er nå, er det svært få, om noen, som i det hele tatt får en slik vurdering. Videre må arbeidsevnevurderingen bygge på metoden Supported employment, dersom den skal være hensiktsmessig for personer med utviklingshemming. Dette handler om å bruke arbeidsplasser direkte for å teste ut de utviklingshemmedes faktiske ferdigheter, sier Wangen.

Kompetanse og holdninger er viktig, påpeker hun:

- Vi trenger ansatte med en holdning om at de utviklingshemmede har arbeidspotensiale. Det er også viktig med kompetanse på jobbspesialistrollen og kunnskap om hvordan man kan bruke ordinære bedrifter for å kartlegge hva slags kompetanse den enkelte arbeidssøkeren faktisk har. Minst like viktig er det å finne de bedriftene som er motivert for å ta inn arbeidskraft med oppfølgingsbehov og som er villig til å gjøre de nødvendige tilpasningene som kreves for en god jobbmatch – med oppfølging fra jobbspesialist.

Fakta:

Prosjektet «Veier mot målet» er finansiert med FoU-midler fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, og gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet, i samarbeid med Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) ved NTNU i Trondheim.

Hensikten med prosjektet har vært å undersøke hvilke muligheter virksomhetene har til å bruke metoden Supported employment innenfor egne rammer og formål. Forskerne har hatt kontakt med de arbeidslederne, veilederne og lærerne som jobber tettest med brukerne, og disse fikk en og en halv dags opplæring i Supported employment, et kurs Grete Wangen har utviklet. Før prosjektet startet svarte også lederne på en del spørsmål om sine praksiser. Ingen av bedriftene brukte Supported employment i særlig grad ved prosjektstart.

Rapporten konkluderer med at økt bruk av SE er mulig innenfor samtlige virksomheter, og at det både er engasjement og ønske om å realisere dette.

Nøkkelord

Kontakter

Grete Wangen, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet
+47 928 17 459 / Grete.Wangen@oslomet.no

Bilder

Folk med utviklingshemming har et arbeidspotensial, det ser vi igjen og igjen, slår arbeidsforsker Grete Wangen fast.
Folk med utviklingshemming har et arbeidspotensial, det ser vi igjen og igjen, slår arbeidsforsker Grete Wangen fast.
Last ned bilde

Lenker

Om OsloMet

OsloMet
OsloMet
Postboks 4, St. Olavs plass
0130 Oslo

67 23 50 00http://www.oslomet.no

OsloMet – storbyuniversitetet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus) har cirka 18.000 studenter og 2.100 ansatte, og har studier i Pilestredet, på Kjeller og i Sandvika.

OsloMet tilbyr et bredt spekter av høyere utdanning innen profesjonsrettede studier i Norge.

OsloMet er også en ledende leverandør av forskningsbasert kunnskap for velferdssamfunnet.

Følg saker fra OsloMet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra OsloMet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra OsloMet

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom