Sparebanken Vest

Vestlandsbedriftene gjør seg klare for opptur, men frykter konkurser

Del
Optimismen er tilbake hos vestlandsbedriftene i årets første Vestlandsindeks. Samtidig viser indeksen konkursfrykt som vil gjøre at ikke alle får være med på oppturen.
Reiseliv er blant de med størst forventninger til månedene foran
Reiseliv er blant de med størst forventninger til månedene foran

(PRESSEMELDINGEN ER I NYNORSK UNDER)

Mens resultatindeksen holder seg uendret fra foregående indeks til årets første kvartal, gjør forventningsindeksen et betydelig hopp fra 55 til 61 poeng og når sitt høyeste nivå siden før pandemien.

– Selv om resultatindeksen viser at vi fortsatt står i krevende tider er det tydelig at bedriftene begynner å se for seg at en normalisering er innen rekkevidde, sier Ragnhild Janbu Fresvik, konserndirektør for bedriftsmarkedet i Sparebanken Vest.

Forventer økt sysselsetting
Forventningene til opptur viser seg i flere indikatorer for vestlandsbedriftene. Forventningene i sysselsetting hopper fra 51 til 56, og er dermed tilbake på nivået fra før pandemien. For første gang siden pandemien inntraff forventer nå summen av vestlandsbedriftene at sysselsettingen er tilbake på pre-koronanivåer innen ett år.

Også forventninger til etterspørsel, investeringer og lønnsomhet stiger i indeksen. Men selv om bedriftene melder om markant økte forventninger er det mørke skyer i horisonten.

Alle får ikke ta del i oppturen
37 prosent av bedriftene i indeksen venter en økning i konkurser hos sine underleverandører i løpet av de neste seks månedene. 27 prosent av bedriftene svarer også at de har gitt betalingsutsettelser til kundene sine – en økning på fem prosentpoeng fra forrige kvartal.

– I 2020 og så langt i 2021 har vi hatt et lavt antall konkurser som følge av myndighetenes låne- og støtteordninger. Antallet konkurser ligger under det vi har hatt i normalår forut for pandemien. Det er tydelig at vi har skjøvet utfordringer foran oss. Når både næringsspesifikke og brede ordninger etter hvert fases ut, er det risiko for at vi vil oppleve en markant økning i antall konkurser, sier Fresvik.

Banklederen er tydelig på at mange bedrifter må ha fokus på å komme seg gjennom de nærmeste månedene før de kan vente seg bedre tider.

– I det korte bildet handler det om å være proaktive i å kreve inn utestående beløp og sikre seg betalingsgarantier for større beløp. Mange virksomheter ser også muligheter til å gjøre noen investeringer for å rigge seg for muligheter fremover, men da må de sikre at de har midlene til å gjøre det uten at det gir økt sårbarhet for likviditetsutfordringer, påpeker Fresvik.

Optimismen tilbake i reiselivet
Forventningene hos overnattings- og serveringsvirksomhetene har vært konstant fallende siden nedstengningen i mars 2020. I starten av 2021 er imidlertid optimismen tilbake, og reiselivsbransjen er sammen med selskaper innen transport- og lagring én av to bransjer i indeksen som har størst økning i forventninger.  

I Virke Reiselivs reisepuls-undersøkelse om folks ferieplaner for 2021 er Vestlandet for første gang oppgitt som den nye favorittdestinasjonen for nordmenn som skal feriere i Norge til sommeren.

– Dette er svært positivt for vestnorsk reiseliv – nå har de muligheten til å starte gjeninnhentingen etter Korona-krisen. Men enkelt blir det ikke, for det krever at bedriftene tør å satse og tenke nytt samtidig som de har full kontroll på kostnadene de nærmeste månedene, sier Fresvik.

Eksportbedriftene trenger mer drahjelp fra virkemiddelapparatet
Vestlandsindeksen har for første gang spurt eksportbedriftene om de har benyttet seg av eksportstøtte fra virkemiddelapparatet, og om støtten har vært relevant for dem. Her oppgir fire av fem bedrifter, som har hele eller deler av omsetningen knyttet til eksport, at de ikke har eller kjenner til å ha benyttet støtteordninger knyttet til eksport de siste to årene.

Over halvparten av bedriftene sier at ordningene i liten eller svært liten grad er relevant for deres virksomhet.

– Må gjøre offentlige virkemidler mer synlig og relevant
Funnene om eksportstøtte til vestlandsbedriftene viser at det er betydelig potensial i å øke eksporten fra Norges fremste eksportregion. Vestlandsmeldingen 2020 viste at sjømatnæringen, maritim næring, prosessindustrien og fornybarnæringen kan doble verdiskapingen og skape opptil 80.000 nye jobber innen 2035, hvorav de aller fleste jobbene vil komme i Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal.

EUs Green Deal og satsningene en rekke nasjoner gjør innen fornybar energi, bærekraftig matproduksjon og miljøvennlig transport, gjør at Vestlandet har store muligheter, samtidig som den nødvendige omstillingen har kommet nærmere dørstokken vår, mener Fresvik.

– Svarene i Vestlandsindeksen viser at vi må intensivere arbeidet med å gjøre offentlige virkemidler mer relevant og synlig for alle de viktige små og mellomstore eksportbedriftene på Vestlandet om vi som region og Norge som nasjon skal lykkes, sier Fresvik.

For ytterligere informasjon eller intervju med Ragnhild Janbu Fresvik, vennligst kontakt:
Johannes Dobson, kommunikasjonssjef, 906 77 262,
johannes.dobson@spv.no

-------------------------------------------------------

Vestlandsbedriftene gjer seg klare for opptur, men fryktar konkursar

Årets første Vestlandsindeks viser at optimismen er attende i vestlandsbedriftene. Samstundes viser indeksen ei konkursfrykt som tyder at ikkje alle kjem til å få vere med på oppturen.

Resultatindeksen for første kvartal i år har ikkje endra seg samanlikna med den førre indeksen, men forventingsindeksen har hoppa frå 55 til 61 poeng, som er det høgste nivået sidan før pandemien.

– Sjølv om resultatindeksen viser at vi framleis står i krevjande tider, er det tydeleg at bedriftene byrjar å sjå føre seg at ei normalisering er innanfor rekkjevidde, seier Ragnhild Janbu Fresvik, konserndirektør for bedriftsmarknaden i Sparebanken Vest.

Ventar auka sysselsetjing
Fleire indikatorar viser at vestlandsbedriftene ventar seg ein opptur. Sysselsetjingsforventingane hoppar frå 51 til 56, og er med dette attende på nivået frå før pandemien. For første gong sidan pandemien starta, ventar no summen av vestlandsbedriftene at sysselsetjinga vil vere attende på pre-koronanivå innan eitt år.

Forventingane til etterspurnad, investeringar og lønsemd stig òg i indeksen. Men sjølv om bedriftene melder om ein markant auke i forventingane, finst det mørke skyer i horisonten.

Ikkje alle får ta del i oppturen
Av bedriftene i indeksen ventar 37 prosent fleire konkursar blant underleverandørane sine i løpet av de neste seks månadene. I tillegg svarer 27 prosent av bedriftene òg at dei har gjeve kundane sine betalingsutsetjingar, og dette representerer ein auke på fem prosentpoeng frå førre kvartal.

– I 2020 og så langt i 2021 har talet på konkursar halde seg lågt som følgje av styresmaktene sine låne- og støtteordningar. Talet på konkursar ligg under det vi har hatt i normalår før pandemien. Det er tydeleg at vi har skuva utfordringar framfor oss. Når både næringsspesifikke og breie ordningar etter kvart blir fasa ut, er det risiko for at vi vil oppleve ei markant auke i mengde konkursar, seier Fresvik.

Bankleiaren er tydeleg på at mange bedrifter må fokusere på å kome seg gjennom dei næraste månadene før dei kan vente seg betre tider.

– I det korte biletet handlar det om å vere proaktive i å krevje inn uteståande beløp og sikre seg betalingsgarantiar for større beløp. Mange verksemder ser òg moglegheiter til å gjere nokre investeringar for å rigge seg for moglegheiter framover, men då må dei sikre at dei har midlane til å gjere det utan at det gjev auka sårbarhet for akutte likviditetsutfordringar, understrekar Fresvik.

Optimismen attende i reiselivet
Overnattings- og serveringsverksemdene sine forventingar har falle konstant sidan nedstenginga i mars 2020, men i starten av 2021 er optimismen attende. Reiselivsbransjen og selskap i transport- og lagringsnæringa er dei to bransjane i indeksen som har den største auken i forventingar.  

IVirke Reiseliv si Reisepuls-undersøking om folk sine ferieplanar for 2021 er Vestlandet for første gong oppgjeve som favorittdestinasjonen for nordmenn som skal feriere i Noreg til sommaren.

– Dette er svært positivt for det vestnorske reiselivet – no har dei moglegheita til å byrje å hente seg inn att etter koronakrisa. Men enkelt blir det ikkje, for det krev at bedriftene torer å satse og tenkje nytt samstundes som dei har full kontroll på kostnadene dei næraste månadene, seier Fresvik.

Eksportbedriftene treng meir drahjelp frå verkemiddelapparatet
Vestlandsindeksen har for første gong spurt eksportbedriftene om dei har nytta seg av eksportstøtte frå verkemiddelapparatet, og om støtta har vore relevant for dei. Fire av fem bedrifter der heile eller delar av omsetnaden er knytt til eksport svarte at dei ikkje har eller kjenner til at dei har nytta støtteordningar for eksport dei siste to åra.

Over halvparten av bedriftene seier at ordningane er lite eller svært lite relevante for deira verksemd.

– Må gjere offentlege verkemiddel meir synlege og relevante
Funna om eksportstøtte til vestlandsbedriftene viser at det er stort potensial for å auke eksporten frå den fremste eksportregionen i Noreg. Vestlandsmeldinga 2020 viste at sjømatnæringa, den maritime næringa, prosessindustrien og fornybarnæringa kan doble verdiskapinga og skape opptil 80 000 nye jobbar innan 2035, og at dei aller fleste av desse jobbane vil kome i Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal.

EU sin grøne vekststrategi Green Deal og satsingane mange nasjonar no gjer innan fornybar energi, berekraftig matproduksjon og miljøvenleg transport, gjer at Vestlandet har store moglegheiter, samstundes som den naudsynte omstillinga har kome nærare dørstokken vår, meiner Fresvik.

– Svara i Vestlandsindeksen viser at vi må intensivere arbeidet med å gjere offentlege verkemiddel meir relevante og synlege for alle dei viktige små og mellomstore eksportbedriftane på Vestlandet om vi som region og Noreg som nasjon skal lukkast, seier Fresvik.

 

Kontakter

Bilder

Reiseliv er blant de med størst forventninger til månedene foran
Reiseliv er blant de med størst forventninger til månedene foran
Last ned bilde
Resultat og forventningsindeks
Resultat og forventningsindeks
Last ned bilde
Forventet økning i konkurser
Forventet økning i konkurser
Last ned bilde
Ragnhild Janbu Fresvik, konserndirektør bedriftsmarked. Foto: Eivind Senneset
Ragnhild Janbu Fresvik, konserndirektør bedriftsmarked. Foto: Eivind Senneset
Last ned bilde
Ragnhild Janbu Fresvik, konserndirektør bedriftsmarked. Foto: Eivind Senneset
Ragnhild Janbu Fresvik, konserndirektør bedriftsmarked. Foto: Eivind Senneset
Last ned bilde

Dokumenter

Lenker

Om Sparebanken Vest

Sparebanken Vest
Jonsvollgaten 2
5011 Bergen

915 05 555https://www.spv.no

Sparebanken Vest er landets tredje største sparebank med over 600 engasjerte og dyktige medarbeidere. Siden 1823 har vi opparbeidet oss tillit hos vestlendingen som gjør at vi har en solid markedsposisjon, og du finner oss på 33 steder i Vestland og Rogaland. Gjennom våre tilknyttede produktselskaper er vi et komplett finanshus for alle våre person- og bedriftskunder. Vi er stolt over å være et selvstendig finanskonsern med hovedkontor i Bergen med en sentral rolle i mye av den verdiskapningen som skjer på Vestlandet.

Følg pressemeldinger fra Sparebanken Vest

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Sparebanken Vest på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Sparebanken Vest

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye