Det finnes i dag lite forskning eller informasjon som støtter opp om det grønne fortrinnet til den eksisterende bygningsmassen. Særlig gjelder dette verneverdige og fredete bygninger, som i mange sammenhenger har fått en ufortjent merkelapp som miljøversting.

Ville finne ut om metodikk for nybygg kan brukes

Som allerede eksisterende strukturer, representerer kulturminner og verneverdige bygninger en stor og bærekraftig ressurs. Det er imidlertid lite kunnskap om hva som skal til for å utnytte disse ressursene på en god måte.

– Vi ønsket derfor å vurdere hvordan man kan øke bevissthet og kunnskap om ressursene som ligger i den verneverdige og eksisterende bygningsmassen. Innen nybyggeri er det tatt i bruk mange forskjellige metoder for å oppnå så bærekraftige bygninger og byggeprosesser som mulig. En grunnleggende idé var å vurdere mulighetene til å anvende slik metodikk for vurdering av det grønne fortrinnet til eksisterende bygninger, sier seniorforsker Cecilie Flyen i SINTEF.

Spørsmålet forskerne stilte seg, var om EPD (Miljødeklarasjon av bygningsmaterialer, bygningskomponenter og bygningsdeler) kan egne seg til bærekraftig oppgradering av verneverdige og fredete bygninger. Resultatene er publisert i rapporten Miljøvurdering ved oppgradering av verneverdig bebyggelse.

Blant funnene er:

• EPD kan fungere godt som grunnlag for å velge miljøvennlige produkter ved restaurering og oppgradering av verneverdig bebyggelse.
• Ved å bruke EPD er det mulig å etablere et standardisert grunnlag for bærekraftig oppgradering av verneverdige og fredete bygninger. 

Kan etablere standardisert grunnlag for bærekraftig oppgradering

– På bakgrunn av vår gjennomgang av EPD-metodikken innen byggenæringen, mener vi det er helt klart at EPD-tankegang vil kunne fungere godt som grunnlag for beslutning og vurdering av produkter ved restaurering og oppgradering av gamle, verneverdige bygninger, sier Flyen.

Det finnes i dag svært få miljødeklarasjoner for materialer som egner seg til bruk i eldre, verneverdige bygninger. Det mangler blant annet EPD-er for malinger, mørtler og alternative isolasjonsmaterialer, og produkter som er sammensatt av flere materialer, som for eksempel vinduer.

EUs standardiseringsarbeid innen energieffektivisering av verneverdige bygninger kan komme til å få stor påvirkning på fremtidig lovgivning. I denne sammenheng kan også EPD-er få stor betydning som hjelpemiddel.

– Det er med andre ord mange grunner til å jobbe videre med utvikling av EPD-er. Her er også mange åpenbare forskningsbehov, men lite tilgjengelige forskningsmidler, sier Flyen.

Rapporten springer ut av prosjektet MIL-ORG (Miljøvennlig Oppgradering og Rehabilitering av Gamle og verneverdige bygninger), finansiert av Riksantikvaren.

Last ned rapporten: Miljøvurdering ved oppgradering av verneverdig bebyggelse