Verdens havdag: Regjeringen legger frem havrapporten "Blått hav, grønn fremtid"

– Historien om Norge er en fortelling om havet. Havet bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser langs hele kysten vår. Denne rapporten viser den imponerende utviklingen vi har sett i havnæringene og det enorme potensialet havet representerer, så lenge vi driver på bærekraftig vis, sier statsminister Erna Solberg (H).

Å kombinere bevaring av rene og rike hav med bærekraftig bruk har vært blant de viktigste oppgavene til regjeringen siden den tiltrådte i 2013. Målet med havpolitikken er å utløse potensialet for fortsatt størst mulig samlet bærekraftig jobb- og verdiskaping i de eksisterende havnæringene, og legge til rette for at nye havnæringer kan utvikles og vokse. Med rapporten "Blått hav, grønn fremtid" trekker regjeringen frem sentrale milepæler i regjeringens havpolitikk og i utviklingen i havnæringene.

Les rapporten her

– Havet er et globalt anliggende

Bruken av havet er i endring. Både eksisterende og nye næringer utvikles, og aktiviteten øker. Havet og velfungerende økosystemer skal blant annet gi oss flere job­ber, mer mat og ren energi. Men måten vi høster av havets ressurser bærer også med seg et stort ansvar.

– Havet er et globalt anliggende, og regjeringen ønsker å skape økt internasjonal forståelse for sammenhengen mellom havets økonomiske betydning og havets miljøtilstand. I 2018 tok jeg derfor initiativ til det internasjonale høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi der foreløpig 14 land forplikter seg til bærekraftig havforvaltning. Dette arbeidet blir også viktig fremover, sier Solberg.

Norge har lang tradisjon for kunnskapsbasert havforvaltning. Forvaltningsplanene for de norske havområdene er verktøy for både å legge til rette for verdiskaping og matsikkerhet, og å opprettholde miljøverdiene i havområdene – i tråd med havpanelets konklusjoner. Disse erfaringene er også etterspurte. Hav har blitt stadig viktigere i utenriks- og utviklingspolitikken.

– Havpanelets arbeid viser at investeringer i bærekraftige havnæringer lønner seg, og kan gi betydelig større bidrag til energi, matforsyning, helse og klima enn i dag. Gjennom bistand og annet internasjonalt samarbeid, vet vi at norske erfaringer og kompetanse innenfor bærekraftig havforvaltning er etterspurt og har stor nytteverdi for andre, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).

Hver tredje krone fra Innovasjon Norge går til havnæringene

Forskning og utvikling av ny teknologi er avgjørende for å sikre bærekraftig vekst og utnytte potensialet for videre verdiskaping i havnæringene. Derfor satser regjeringen på utvikling av bærekraftige og utslippsfrie løsninger for å møte verdens miljøutfordringer og styrke de norske havnæringenes konkurranseevne. En betydelig del av bevilgningene fra Norges forskningsråd og Innovasjon Norge går derfor til ulike havnæringer.

– Vi har bevilget betydelige midler for å skape større verdier og flere arbeidsplasser i havnæringene. For eksempel går hver tredje krone fra Innovasjon Norge til havnæringene, sier næringsminister Iselin Nybø (V).

Klima- og miljøvennlig skipsfart er blant regjeringens satsingsområder. I dag er norske aktører verdensledende innen grønn skipsfart, og internasjonale aktører etablerer seg i Norge for å ta del i utviklingen. Over 70 av fergene her til lands har hel- eller del-batterielektriske fremdriftssystemer. I 2022 starter den første hydrogen-elektriske fergen opp, og det første amoniakk-fartøyet skal stå driftsklart i offshoresektoren i 2024.

– Omtrent 30 prosent av verdiskapingen i norsk næringsliv skapes i havnæringene og utviklingen i havnæringene går imponerende raskt, sier Nybø.

Ny havbruksstrategi

Havbruksnæringen har vokst til å bli en betydelig næring i Norge. Mye tyder på at den kommer til å spille en enda viktigere rolle i fremtiden, både som inntektsgrunnlag for fellesskapet, som en bærekraftig produsent av mat, og som grunnlag for bosetting og sysselsetting langs hele kysten.

– Fiskeri- og sjømat har en sentral posisjon i havpolitikken. Vi arbeider for tiden med utforming av regjeringens nye havbruksstrategi, og målet vårt er å øke verdiskapingen i havbruksnæringen. Men hvis næringen skal fortsette å vokse, må veksten også være bærekraftig, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H).

Strategien vil ta opp stadig viktigere utfordringer innen blant annet fiskehelse og -velferd, klima og miljø, tilgang til fôr, digitalisering og deling av data samt tilgangen til godt og egnet areal. Hvordan vi kan utnytte ressurser i en grønn sirkulær økonomi blir også tema.

Setter standarden for havet som energiressurs

I kjølvannet av petroleumsnæringen vokser det frem nye næringer til havs, for eksempel havvind. Allerede i dag er norske aktører blant de fremste i verden på havvind og sterkt posisjonerte for den økte internasjonale etterspørselen etter slike løsninger.

– Regjeringen åpnet områdene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord for fornybar energi til havs 1. januar 2021. Den videre havvindpolitikken vil bli tema i stortingsmeldingen om langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, som legges fram fredag. Vi ser hvordan utviklingen skyter fart, både med hensyn til teknologi og interesse fra investorer, sier olje- og energiminister Tina Bru (H).

Et av målene med den norske politikken for vindkraft til havs har vært å bygge opp under norske eksportbedrifters mulighet til å konkurrere i et voksende internasjonalt marked, samt legge til rette for god ressursforvaltning på sikt.

Hva sier rapporten "Blått hav, grønn fremtid"? Havnæringene utgjør en stor andel av Innovasjon Norges samlede bevilgninger. I perioden 2013-2020 utgjorde den samlede andelen 36,3% (22,3 milliarder kroner) av totalen (61,4 milliarder kroner) og har i angitte tidsrom variert fra 29,3% til 45,8% som andel av totalen. OECD anslo i 2016 at den globale havøkonomien ville dobles innen 2030 sammenlignet med 2010, og ha vokst til 40 millioner arbeidsplasser. Det kan by på store muligheter for videre blå vekst innenfor næringer der Norge har særlige fortrinn og flere verdensledende aktører. Havnæringene har tatt store steg i løpet av regjeringsperioden, og havbruksnæringen er et godt eksempel på dette. Havbruk lenger til havs gir økte produksjonsmuligheter. Teknologiutviklingen i havbruksnæringen går raskt. Utviklingen drives både av forskningsmiljøer, og næringens behov for å løse miljøutfordringer som rømming og lakselus. FNs havforskningstiår for bærekraftig utvikling blir en viktig satsing fra 2021 frem mot 2030, og Norge spiller en aktiv rolle. Dette blir et globalt løft for å heve kunnskapen om havene. Oppmerksomhet på bærekraft og sirkulære løsninger øker. EU vektlegger nå en grønn omstilling hvor både produksjonen og produktene må dokumentere sin bærekraft. Norge deltar for fullt i EUs forskningssamarbeid Horisont Europa, der det er flere blå satsinger i perioden 2021-2027. I kjølvannet av petroleumsnæringen vokser det frem nye næringer til havs. Regjeringen åpnet 1. januar 2021 områdene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord for fornybar energi til havs. Et av målene med den norske politikken for vindkraft til havs er å bygge opp under norske eksportbedrifters mulighet til å konkurrere i et voksende internasjonalt marked, samt legge til rette for god ressursforvaltning på sikt. CO2-håndtering vil også bidra til utslippskutt og nye arbeidsplasser. Regjeringens satsing Langskip, der CO2 fanges fra Norcems sementfabrikk i Brevik og eventuelt fra Fortum Varmes avfallsforbrenningsanlegg i Oslo og lagres under havbunnen på norsk sokkel, er en norsk storskala demonstrasjonsprosjekt som inkluderer fangst, transport og lagring av CO2. Regjeringens hydrogenstrategi ble lansert i juni 2020, og peker ut retningen for den videre satsingen på hydrogen. Et veikart for den videre hydrogensatsingen lanseres 11. juni, i en melding til Stortinget om langsiktig verdiskaping av norske energiressurser. Hydrogen er særlig aktuelt for skipsfarten, da det muliggjør seilaser hvor batterier ikke strekker til. Digitalisering, teknologi og kompetanseføring gir synergi mellom havnæringene. OPS Sjømat (offentlig privat sektorutvikling) - verdikjede havbruk ble etablert i august 2020 og skal blant annet være en pådriver for digitalisering og deling av data i oppdrettsnæringen. Målet er å utvikle og ta i bruk digitale løsninger som verktøy for å øke verdiskapingen i næringen, samtidig som myndighetene får data som er nødvendige for effektiv og god forvaltning. Havpanelet la i desember 2020 frem sine konklusjoner og en ambisiøs handlingsplan for bærekraftig havforvaltning globalt. Havpanelets anbefalinger er et sentralt utgangspunkt for regjeringens arbeid med havspørsmål.