UNICEF, Verdens helseorganisasjon (WHO) og The Lancet har satt ned en kommisjon på 40 eksperter på barn og unges helse, som står bak rapporten «A Future for the World’s Children?». De mener at helsen og fremtiden til alle barn og unge verden over er truet. Det gjelder alt fra økologisk nedbryting, klimaendringer og eksplosiv markedsføring av usunn mat og drikke.

– Til tross for enorm bedring av barns helse de siste 20 årene, har denne stagnert, og kan i verste fall reverseres. Klimaendringer, skadelig markedsføring og overvekt er noen av de nyere og største truslene mot barna våre, trusler som kun få generasjoner tilbake var utenkelige, sier generalsekretær i UNICEF Norge, Camilla Viken.

Rapporten inkluderer en ny global indeks hvor 180 land sammenlignes innenfor barns utviklingspotensial. Det inkluderer alt fra barns overlevelse, trivsel, helse, utdanning og ernæring, til bærekraft, rettferdighet og inntektsgap.

Norge på topp – og på bunn

Indeksen viser at barn i Norge, Sør-Korea og Nederland har den største sjansen til overlevelse og en god oppvekst, mens barn i den Sentralafrikanske republikk, Tsjad, Somalia, Niger og Mali står overfor de største utfordringene. Samtidig, når CO2-utslipp per innbygger blir målt, faller de tre øverste landene dramatisk. Norge rangerer på 156.-plass på listen, med Nederland som 160 og Sør-Korea på 166.-plass. Hver av disse landene slipper ut 210% mer CO2 per innbygger enn målet hvert land har satt for 2030. USA, Australia og Saudi Arabia er blant de ti verste.

Rapporten viser at mens de fattigste landene må gjøre mer for barns muligheter til bedre og sunnere liv, så truer enorme karbonutslipp framtiden til alle barn. Om den globale oppvarmingen går over 4°C innen 2100, slik som dagens prognoser viser, vil det føre til enorme helseutfordringer for barn. Noen av konsekvensene er økende havnivå, hetebølger og en voldsom eskalering av sykdommer som malaria og denguefeber, og underernæring.

– Over 2 milliarder mennesker lever i land der utviklingen hindres av kriser, konflikter og naturkatastrofer – problemer som blir mer og mer koblet til klimaendringer. Mens mange av de fattigste landene har blant de laveste CO2-utslippene, er det dem som påvirkes mest av de tøffeste konsekvensene forårsaket av et klima i rask endring, sier Viken.

De eneste landene som er på vei til å nå utslippsmålene innen 2030, samtidig som de gjør det relativt bra (innenfor topp 70) på barns utviklingspotensial, er: Albania, Armenia, Grenada, Jordan, Moldova, Sri Lanka, Tunisia, Uruguay og Vietnam.

Markedsføring av usunn mat: en helsetrussel

En annen trussel som rapporten viser til, er ekstrem markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn. Eksponeringen av slik reklame fører til kjøp av usunn mat og drikke, som igjen kobles til den enorme økningen blant overvektige barn verden over. Antallet overvektige barn og unge har ellevedoblet seg siden 1975 – fra 11 millioner til 124 millioner i 2016.

– Ekspertene viser til at bransjenes selvregulering ikke fungerer. En nyere studie som så på dette i 79 land, viste at der bransjen selv regulerer markedsføringen, som i Norge, gikk salget på usunn mat opp. Men i land der dette er lovbestemt, gikk det ned. Vi må ikke glemme at barn har rett på god helse, og at maten de får i seg henger direkte sammen med livskvaliteten, sier Viken.

Ifølge UNICEF-rapporten om barns feilernæring lagt fram høsten 2019 er Norge blant landene som har sett en økende trend blant overvektige barn. I 2016 var 27 prosent av barn og unge mellom 5 og 19 år, overvektige.

Krever handling

For å beskytte barn ber kommisjonen bak rapporten om en ny global bevegelse drevet av og for barn:

1. Stopp CO2-utslippene så fort som overhodet mulig, for å sikre at barn har en framtid på denne planeten
2. Sett barn og unge i sentrum i innsatsen for en mer bærekraftig utvikling
3. Nye lover og investeringer i alle sektorer som fokuserer på barns helse og rettigheter
4. Inkorporer barns meninger i lovbestemmelser
5. Styrk nasjonale reguleringer av skadelig markedsføring

Redaktør i The Lancet, Dr. Richard Horton, kaller dette vår tids største prøvelse.

– Muligheten er stor. Beviset og verktøyene er tilgjengelig. Fra statsoverhoder til lokale myndigheter, fra FN-ledere til barn selv, ber kommisjonen om starten på en ny æra for barn og unges helse. Det vil kreve mot og forpliktelse for å levere. Det er vår generasjons største test, sier Horton.

– Det er på tide å tenke nytt om barns helse, en ny tidsalder der enhver regjering sørger for at barns ve og vel kommer foran alt annet, sier Viken.