Verden er i krise – reflekteres ikke godt nok i statsbudsjettet 

UNICEF Norge savner at regjeringen prioriterer barn og unge som fortsatt lider under pandemien i enda større grad. I mange land sitter barna igjen som de største taperne etter nesten to år med pandemi. Det haster å gjenopprette tilbudene som sikrer livsviktige vaksiner, skolegang, trygghet og omsorg der de bor.

-Vi trenger en økonomisk ryggrad som kan bære kostnaden av pandemiens konsekvenser for verdens barn, og det kan ikke vente,mener Lind.  

Fattige land ligger minst et år bak 

Mens rike land har vaksinert store deler av sin befolkning, begynt å tilby en tredje vaksinedose og samtidig gjenåpner sine samfunn, har mange land knapt kommet i gang med vaksineringen mot covid-19.  

- Resten av verden ligger minst et år bak oss. Det er ingen tegn til ekstraordinær økning i budsjettet til dette. Og dette i en tid hvor vi kan forvente flere pandemier eller andre globale helsekriser i fremtiden, påpeker Lind. 

Mindre enn 3% av befolkningen i lavinntektsland har fått vaksinen.Mange fattige land har ikke engang fått vaksinert helsepersonell og sårbare grupper.  

UNICEF Norge ber om at den nye regjeringen legger til rette for å:  

• Opprettholde Norges internasjonale lederrolle som stor giver og pådriver innen global helse, og bidra til at verden oppfyller løftet om universell helsedekning ved å styrke globale samarbeid og systemer i fattige land. 

• Umiddelbart deler flere covid-19-vaksiner gjennom det globale samarbeidet COVAX (eller liknende mekanismer) og jobber for at alle land med overskuddsdoser gjør det samme.

• Legger til rette for internasjonal deling av kunnskap og teknologioverføring for å sikre oppskalering av produksjon av vaksiner og medisinsk utstyr, rimeligere prissetting og rettferdig tilgang til vaksiner og legemidler. 

Positiv styrking av psykisk helse i Norge

UNICEF Norge er likevel glade for at barn og unge i Norge nå blir tilgodesett i budsjettet, etter to tøffe år med pandemi.Regjeringen foreslår 200 millioner, til å blant annet etablere flere tverrfaglige og oppsøkende team, utvikle lavterskeltilbud og for å styrke forskningen på barn og unges psykiske helse. 

UNICEF Norge har under hele pandemien vært bekymret for barn og unges psykiske helse, og har påpekt behovet for mer midler til forebygging, forskning og tiltak. 

Selv før pandemien slet altfor mange norske barn og unge psykiske. Konsekvensene vil prege situasjonen for barn i Norge i lang tid fremover.

- Det er derfor viktigere enn noen gang at tilskuddsordninger som sikrer et fleksibelt tilbud i spesialisthelsetjenesten blir videreført. Dette må til for at barn skal få riktig hjelp til rett tid, understreker Oudmayer. 

Oudmayer er også glad for at det er satt av midler til mer forskning og kompetanseheving for personell som jobber med selvmord og selvskading i kommuner og fylker, og at 15 millioner kroner er satt av til å etablere et kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten.