Venstres lovforslag om hundeavl har for snevre rammer

Vi ønsker en bedre regulering av hundeavlen i Norge, og det er prisverdig at Venstres representanter engasjerer seg i dette. Men forslaget legger opp til en detaljstyring med fokus på enkelte hunderaser og enkelte utfordringer. Dette blir et for snevert perspektiv, og vil først og fremst ramme den organiserte, ettersporbare hundeavlen, hvor store deler av populasjonene blir helsetestet. Dessuten er store deler av forslaget basert på påstander som ikke er forankret i forskning, slik også NMBU Veterinærhøgskolen skriver i sitt høringssvar.

Vi er forundret over at representantene foreslår konkrete tiltak som etter vår vurdering ikke er gjennomførbare for hundeavlen i Norge i dag. Vi i NKK mener en regulering av hundeavl på rasenivå medfører flere spørsmål enn svar, og at et forbud som det skisseres i forslaget ikke er veien å gå for å sikre ansvarlig avl og bedre helse for hundene våre. Denne oppfattelsen deler vi med Mattilsynet.

NKK stiller seg bak, og mener det er et sentralt premiss, som representantforslaget sier i punkt 6 – at regler for avl må gjelde for både rasehunder og blandingshunder, og uavhengig av hvor mange kull oppdretter får i året. NKK mener også at Mattilsynets forslag om å legge til grunn et krav om at oppdrettere skal være tilknyttet et avlsprogram er en bedre løsning enn å legge konkrete avlsverdier og/eller egenskaper inn i forskriften. Etter nærmere 50 år med sterkt helsefokus i hundeavlen, er NKKs erfaring at et avlsprogram må være et levende dokument, der ny kunnskap, forskning, problemstillinger og løsninger fortløpende kan innarbeides. Å legge konkreter inn i en forskrift vil kunne begrense en stadig utvikling av helsetesting, screening og forbedring av avlen.

Venstres representanter har også foreslått at inseminering av hund kun skal skje i unntakstilfeller. Dette har vekket undring hos mange av dem som har avgitt høringsuttalelse. Også NKK mener dette er et uklokt standpunkt.

NKK støtter ikke avl på hunder som mangler evnen til naturlig paring. Men inseminering av hund handler om mye mer enn dette. Det er flere gode grunner til å bruke inseminering i registrert, ansvarlig hundeavl, på lik linje som det benyttes i utstrakt grad hos produksjonsdyrene våre. Inseminering er et viktig og nyttig verktøy som blant annet bidrar til å vedlikeholde og utvide genpoolen for å redusere risikoen for begrenset genetisk variasjon.

Som vi har spilt inn i både høringsrunden til den nye dyrevelferdsmeldingen og statsbudsjett, er det behov for mer vitenskapelig kunnskap om norske hunders helse. Dersom målet er å få på plass flere estimerte avlsverdier for hund, slik representantene sier i sitt forslag, må det stilles forskningsmidler til rådighet. Det er også avgjørende for at NKK som avlsorganisasjon skal kunne oppfylle kravene i ny forskrift om hundeavl. Det kan være store forskjeller i både hunderaser, populasjoner og sykdommer fra land til land. Til tross for dette forskes det svært lite på norske hundepopulasjoner. Når hunden er en så viktig del av nordmenns liv, er det et tankekors at det mangler offentlige midler til forskning på hund.

NKK oppfordrer alle til å kjøpe valper som er registrert med stamtavle og helseopplysninger. På den måten kan vi forebygge uorganisert, useriøst og kynisk oppdrett. Samtidig kan vi systematisk og kunnskapsbasert avle frem stadig friskere hunder med forutsigbare egenskaper – generasjon for generasjon. Vi er av den oppfatning at en forskrift, som den som er under utarbeidelse, er et bedre redskap for å forbedre hunders helse enn et lovforslag. NKK støtter ikke, i liket med de faginstanser som har avgitt høringssvar, Venstres representantforslag i sin nåværende form.

Du kan lese hele NKKs høringssvar her.