Miljødirektoratet

Veistøv gir fortsatt dårlig luftkvalitet i norske byer

Del

Elbiler er eksosfrie, men utfordringen med svevestøv blir ikke løst med økende andel elbiler, fordi alle kjøretøy sliter på asfalt og dekk. Arbeidet med å redusere svevestøv-nivåene i kommunene må fortsette.

Svevestøv kan blant annet føre til forverring og utvikling av sykdommer i luftveiene og hjerte- og karsystemet hos mennesker. Foto: Linn Bryhn Jacobsen, Miljødirektoratet.
Svevestøv kan blant annet føre til forverring og utvikling av sykdommer i luftveiene og hjerte- og karsystemet hos mennesker. Foto: Linn Bryhn Jacobsen, Miljødirektoratet.

– Svevestøv gir fortsatt dårlig luftkvalitet i flere norske kommuner. Derfor er det viktig å fortsette arbeidet med å redusere veitrafikken og utslippet av svevestøv, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

For mye svevestøv i Oslo og Lørenskog

De foreløpige dataene for luftkvalitet i norske byer og tettsteder i 2020 viser at det var brudd på grenseverdien for svevestøv i Oslo og Lørenskog. Grenseverdiene er minimumskrav til kvaliteten på utendørslufta.

Grenseverdien har ikke vært brutt i Oslo siden 2013. Forrige gang det var brudd på grenseverdien i norske byer, var i 2016 og 2018.

Færre piggdekk og lavere fart

Svevestøv (partikler, PM) består av små, luftbårne partikler. Typen som dannes ved mekanisk slitasje fra for eksempel asfalt, bremser og dekk, kalles veistøv. Svevestøv dannes også i forbrenningsprosesser, som eksos fra biler eller vedfyring.

Biler med piggdekk danner mye veistøv. Tiltak som gjør at flere av oss kjører med piggfrie dekk, reduserer mengden støv som dannes.  

– Piggdekkfristen er utsatt i år på grunn av pandemien. Ny frist er ut april for hele landet. Vi oppfordrer folk til å pigge av så raskt som mulig, dersom de har mulighet til det, av hensyn til luftkvaliteten, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Lavere fartsgrenser, ofte kjent som miljøfartsgrense, reduserer nivået av svevestøv. Både fordi det dannes mindre støv, men også fordi lavere fart gir mindre turbulens fra kjøretøyene, som igjen gjør at mindre støv virvles opp i lufta og spres.

Renhold og støvdemping – og mindre trafikk

Støvdemping brukes for å binde støvet som er avsatt på eller ved veibanen. Det fungerer best sammen med vasking og feiing hvor støvet fjernes. Det samles gjerne opp større mengder støv i løpet av vinteren, som kan gi mye støv i lufta langs veiene på våren.

Selv om gode renholds- og støvdempingsrutiner gjør at mindre støv virvles opp i lufta vil det fortsatt dannes veistøv fra bilene og asfalten.

– Tiltak som gir mindre trafikk og mer sykkel og gange fører til renere luft fordi det blir mindre svevestøv og annen type luftforurensning. I tillegg blir det mindre utslipp av klimagasser og bidrar til bedre folkehelse, sier Ellen Hambro.

Været påvirker støvsituasjonen

Mengden støv i lufta er også avhengig av værforholdene. Ved mye nedbør bindes støvet, mens det virvles lett opp når veiene er tørre.

Bruddene på grenseverdien i Lørenskog og Oslo henger trolig sammen med tørre perioder i fjor vår.

Variasjonene i nivåer av støv fra år til år i norske kommuner henger gjerne sammen med variasjon i været. I tillegg har spredningsforholdene på ulike steder mye å si for hvor mye støv det blir i lufta.

– Det er viktig at tiltak for mindre svevestøv gjennomføres slik at det også i år med tørre veier på høst- og vårparten ikke oppstår helseskadelige nivåer av luftforurensning, sier Ellen Hambro.

Sjekk lufta der du er 

Varslingstjenesten Luftkvalitet i Norge viser luftkvalitet for hele Norge akkurat nå, resten av dagen og i morgen. Her kan du sjekke hvordan luftkvaliteten er der du er: 

Måledataene er ferdig kvalitetssikret til sommeren  

Måledataene regnes som foreløpige fram til de har gått gjennom en siste grundig kvalitetssjekk. Dette arbeidet gjennomføres av nasjonalt referanselaboratorium for luftkvalitetsmålinger (NRL) og er ferdig til sommeren. 

Fakta: Ansvar for lokal luftkvalitet 

  • Kommunen er forurensningsmyndighet etter forurensningsforskriften kapittel 7 om lokal luftkvalitet. De skal sørge for at luftkvaliteten i kommunen er god nok, det vil si at den som et minimum er bedre enn grenseverdiene (minimumskravene). Dersom nødvendig, skal tiltak igangsettes. 
  • Det er satt en grense på 30 døgn i året hvor kommunene kan ha en gjennomsnittlig konsentrasjon av svevestøv over 50 mikrogram per kubikkmeter luft. Kommunene som står i fare for- eller bryter grenseverdiene, er selv ansvarlige for å iverksette tiltak for å redusere veistøv. 
  • Kommunene skal også sørge for at lufta måles der det er krav om dette. Innbyggerne i kommunen skal bli informert om luftkvaliteten. 
  • Forurenser, eksempelvis Statens vegvesen som er ansvarlig for statlige veier, har et selvstendig ansvar for å redusere utslippene og innføre tiltak for å sikre god luft. 
  • Miljødirektoratet kan stille krav til hvordan kommunene kartlegger luftkvaliteten og utreder tiltak.

Nøkkelord

Kontakter

PressekontaktPressetelefonen svarer på henvendelser fra pressen mellom klokka 8 og 16 på hverdager.

Vi ringer vi deg raskt tilbake dersom vi ikke får tatt telefonen. Pressetelefonen kan ikke ta imot SMS eller talebeskjeder.

Tel:40 10 38 00presse@miljodir.no

Bilder

Svevestøv kan blant annet føre til forverring og utvikling av sykdommer i luftveiene og hjerte- og karsystemet hos mennesker. Foto: Linn Bryhn Jacobsen, Miljødirektoratet.
Svevestøv kan blant annet føre til forverring og utvikling av sykdommer i luftveiene og hjerte- og karsystemet hos mennesker. Foto: Linn Bryhn Jacobsen, Miljødirektoratet.
Last ned bilde
Grafen viser det høyeste antallet døgn målt med en konsentrasjon av svevestøv (PM10) over 50 mikrogram per kubikkmeter luft i Oslo, Bergen, Trondheim og Lørenskog i årene 2013-2020. Den røde linjen viser grenseverdien før 2016, mens den oransje linja viser grenseverdien fra og med 2016. Oslo og Lørenskog brøt grenseverdien i 2020. Kilde: Sentral database for luftkvalitetsmåledata (SDB).
Grafen viser det høyeste antallet døgn målt med en konsentrasjon av svevestøv (PM10) over 50 mikrogram per kubikkmeter luft i Oslo, Bergen, Trondheim og Lørenskog i årene 2013-2020. Den røde linjen viser grenseverdien før 2016, mens den oransje linja viser grenseverdien fra og med 2016. Oslo og Lørenskog brøt grenseverdien i 2020. Kilde: Sentral database for luftkvalitetsmåledata (SDB).
Last ned bilde
Grafen viser det høyeste antallet døgn målt med en konsentrasjon av svevestøv (PM10) over 50 mikrogram per kubikkmeter luft i Stavanger, Kristiansand, Tromsø og Narvik i årene 2013-2020. Den røde linjen viser grenseverdien før 2016, mens den oransje linja viser grenseverdien fra og med 2016. Kilde: Sentral database for luftkvalitetsmåledata (SDB).
Grafen viser det høyeste antallet døgn målt med en konsentrasjon av svevestøv (PM10) over 50 mikrogram per kubikkmeter luft i Stavanger, Kristiansand, Tromsø og Narvik i årene 2013-2020. Den røde linjen viser grenseverdien før 2016, mens den oransje linja viser grenseverdien fra og med 2016. Kilde: Sentral database for luftkvalitetsmåledata (SDB).
Last ned bilde

Om Miljødirektoratet

Miljødirektoratet
Miljødirektoratet
Postboks 5672 Torgarden
7485 Trondheim

73 58 05 00https://www.miljodirektoratet.no

Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø
Våre hovedoppgaver er å redusere utslipp av klimagasser, forvalte norsk natur og hindre forurensning. Vi er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet. Vi har i underkant av 700 ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine lokalkontor.

Følg pressemeldinger fra Miljødirektoratet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Miljødirektoratet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Miljødirektoratet

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom