Veien tilbake etter koronakrisen blir tøff for Vestlandsbedriftene

Vestlandsindeksen for 2. kvartal viser det største og bredeste fallet i indeksens historie. Vestlandsbedriftene er i krisemodus – aldri før har resultat- og forventningsindeksen vært på et lavere nivå.

Koronakrisen gjør at bedriftene endrer forretningsmodell

Kraftig fall i etterspørsel og omsetning gjør at bedriftslederne nå må ta grep for å redde bedriftene sine.

– De næringene og bedriftene som er hardest truffet av koronakrisen er også de som nå rapporterer at de i størst mulig grad vil endre på forretningsmodellen fremover. Vi er daglig i kontakt med bedriftsledere som kjører dobbelt løp – de jobber med å redde bedriften og arbeidsplassene, samtidig som de jobber med å omstille seg og utforske nye forretningsmuligheter, sier Ragnhild Fresvik, konserndirektør for bedriftsmarked i Sparebanken Vest.

Historisk sett er det nettopp i krisetid at bedrifter lykkes med omstilling, legger hun til.

– Omstilling trenger ikke å være at man skal inn i helt nye markeder. Det kan også være det å utforske nye kundesegmenter eller å ta i bruk andre distribusjonskanaler, sier Fresvik.

Hvis du vil se dette innholdet fra www.youtube.com, gi ditt samtykke øverst på denne siden.

Hva kjennetegner bedrifter som klarer å omstille seg? Se Ragnhild Fresvik i samtale med forsker og programdirektør ved NHH, Tore Hillestad, og Kjetil Benson, leder for Markets i Sparebanken Vest.

Last ned hele Vestlandsindeksen på spv.no 

Kanselleringer for hotellene

Overnattings- og serveringsvirksomhetene er de som i størst grad forventer å gjøre varige endringer i forretningsmodellen som følge av koronakrisen – hele 30 prosent oppgir dette. Forventningsindeksen for denne næringen er historisk lav; ned 35,5 poeng til 26. Nedgangen skyldes først og fremst fall i lønnsomhet og etterspørsel.

Vi går inn i det som vanligvis ville ha vært høysesong for hoteller og restauranter. Så lenge landegrensen er stengt og 90-95 prosent av kundene er turister fra land utenfor Norge, ser ikke Aud Melås, daglig leder og eier av Flåmsbrygga hotell, så lyst på sommersesongen.

– Til nå har vi mottatt kanselleringer verdt 14 millioner kroner. Dette er bare for hotellrommene og lunsj – alt det som vi ikke har i bookingsystemet vårt kommer i tillegg. Tallet er antageligvis dobbelt så stort, sier Melås.

Les mer om Flåmsbrygga hotell på SPVnyheter: Aud Melås kjempar for livsverket sitt i Flåm.

Myndighetspakkene er ikke dekkende

Sparebanken Vest-kunden har mottatt kontantstøtte fra staten denne våren. Det dekker ikke tapet av inntekter, poengterer Melås. Hun kunne ønske at staten hadde bedre ordninger for sesongvirksomheter som har store svingninger i inntektene.

– Det er frafallet av inntekter som er det største problemet for oss. Det som hadde vært mest hensiktsmessig, er om staten kunne dekke tapet av inntekter basert på historiske regnskapstall, sier Melås.

Hun er ikke alene om å synes at myndighetspakkene er mangelfulle. Vestlandsindeksen viser at kun ti prosent av bedriftslederne som er spurt mener at pakkene alene i stor grad er dekkende. Samtidig oppgir 58 prosent at de ikke har behov for ytterligere tiltakspakker.

– Myndighetenes krisepakker alene kan ikke dekke alle behovene levedyktige bedrifter har for å komme seg gjennom krisen. De pakkene som har kommet til nå har kommet i stand raskt og vært brede. Derfor er behovet for bransjespesifikke pakker for de mest eksponerte næringene stort nå og et viktig neste steg. Vi venter i spenning på regjeringens grønne omstillingspakke som kanskje kommer på fredag, kommenterer Ragnhild Fresvik.

Olje- og gassrelaterte bedrifter er mest pessimistiske

Bedrifter med mer enn 50 prosent av sin omsetning knyttet til olje- og gass har gått fra å være de mest optimistiske i forrige Vestlandsindeks, til å bli de mest pessimistiske. Oljekrisen som disse bedriftene nettopp har vært gjennom fremstår som krusninger i forhold til dagens situasjon, påpeker Ragnhild Fresvik.

– Olje- og gassbedriftene rapporterer at de har en lang vei tilbake – verken omsetningen eller antall ansatte kommer til å være på samme nivå som før krisen i et toårs perspektiv, sier hun.

En av bedriftene som ser for seg at dagens markedsuro vil få varige konsekvenser, er Norsea. Selskapet, med hovedkontor i Tananger, er Norges ledende baseleverandør for offshore-operasjoner.

– Jeg er fast i troen på at vi kommer til å ha olje og gass-industrien i overskuelig fremtid, men vi kommer etter min mening ikke tilbake til samme omsetning og sysselsetting innen olje og gass. I tillegg til dagens aktivitetsreduksjon drevet av oljeprisfall og koronakrisen, forventer vi også et langsiktig redusert aktivitetsnivå innen hovedmarkedet i Norge og Danmark, sier John E. Stangeland, konsernsjef i Norsea.

Norsea har allerede vært gjennom en omstilling av kjernevirksomheten. Les mer om dette i nyhetssaken «Økt omstillingstakt som følge av koronakrisen».

Fakta om Vestlandsindeks

Vestlandsindeks er en kvartalsvis temperaturmåler for næringslivet på Vestlandet utarbeidet av Sparebanken Vest i samarbeid med Respons Analyse, og ble første gang presentert februar 2012. Dette er den 34. utgaven av Vestlandsindeks, og undersøkelsen ble gjennomført blant 700 bedrifter i perioden 29. april – 13. mai 2020.

Bedriftene er tilfeldig utvalgt med to eller flere ansatte, fordelt på 200 bedrifter i Rogaland, Vestland Sør1 og Møre og Romsdal og 100 i Vestland Nord2. Respondentene blir spurt om viktige indikatorer som blant annet etterspørsel, sysselsetting, investering og markedsutsikter de tre foregående månedene og hvordan de forventer at utviklingen skal bli neste halvår. Vestlandsindeks kan være mellom 0 og 100. Et tall over 50 indikerer at bedriftene har et positivt syn på den økonomiske situasjonen og utviklingen, mens et tall under 50 indikerer pessimisme. For andre kvartal 2020 viser Vestlandsindeks en resultatindeks på 43,3 og en forventningsindeks på 52,2. Resultatindeksen viser bedriftenes opplevelse av markedssituasjonen de siste tre måneder mens forventningsindeksen viser bedriftenes forventninger til markedssituasjonen de neste seks måneder. Tilsvarende tall for andre kvartal 2019 var 61,8 og 65,3.