- Ikke siden 1947, og lenge før massebilismens tid, har vi sett lignende tall på trafikkdrepte, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.

- Dette er et viktig skritt i riktig retning, der Norge stadfester sin posisjon som et av verdens mest trafikksikre land.

Vegdirektøren er likevel bekymret over at det ikke har vært en tilsvarende nedgang i hardt og varige skadde, og lover at arbeidet for å nå nullvisjonen, med 0 drepte og hardt skadde i trafikken, fortsetter med uforminsket styrke.

Ti omkom i desember

Ti personer mistet livet i desember-trafikken i år mot 14 i fjor.

Med det har 95 personer omkommet på norske veier i 2020, noe som er 14 færre enn i fjor. Dette viser foreløpige tall fra Statens vegvesen.

Flest omkom i Viken

Det har vært flest dødsulykker i Viken (19), Innlandet (17) og Vestfold og Telemark (14).

Nordland (9), Vestland (7) og Trøndelag (6) hadde en markant nedgang mot 2019.

Oslo opplevde den prosentvis største økningen med seks omkomne i 2020 mot en året før. I Troms og Finnmark mistet seks livet i trafikken, som er to flere enn året før.

Rogaland hadde fem døde, det det samme som i 2019.

Agder og Møre og Romsdal har færrest drepte med tre i hvert fylke.

Positiv utvikling blant kvinner og eldre

Det er omkomne i personbil som dominerer, men det er også her vi ser den største nedgangen med 13 færre drepte enn i fjor.

Størst økning er det på MC med fire flere drepte enn i 2019.

Både kvinner og eldre (65+) har en positiv utvikling på ulykkesstatistikken. 17 kvinner og med det 13 færre enn i 2019, døde i trafikken i 2020. Det var 22 eldre enn 65 år som omkom - 9 færre enn i 2019.

Statistikken viser for også at det døde 20 på MC, 13 fotgjengere, 6 syklister og 5 tungbilsjåfører.

Årsakene til ulykkene er mange og sammensatte. Men det er, som tidligere år, typisk en middelaldrende mann som omkommer i en møte-, eller utforkjøringsulykke.

Historisk lave tall – nullvisjonen lever

I 1970 mistet 560 mennesker livet i trafikken. Med 95 drepte i fjor, var det i perioden fra 1970 hatt en nedgang i antall drepte på mer enn 80 prosent, samtidig som trafikken har nesten firedoblet seg.

I 2001 var det 275 drepte i trafikken og 1 043 hardt skadde, til sammen 1 318. Visjonen om å nå 0 framsto utfordrende. I ettertid har det vist seg at det målrettede, systematiske og kunnskapsbaserte arbeidet har båret gode frukter. Med 95 drepte og om lag 550 politirapporterte hardt skadde i 2020, er man i Norge nærmere visjonen enn noen gang tidligere.

- Vi har satt oss ambisiøse mål. Men vi har dessverre ikke sett en like sterkt nedadgående kurve for hardt skadde som vi har for trafikkdrepte. I 2020 ble mer enn 500 personer hardt skadet i trafikkulykker. Det er store tall som vi tar på største alvor. Kampen mot alvorlige trafikkulykker på norske veier fortsetter med uforminsket styrke, sier vegdirektøren.

Et annerledes år

Tallene viser at koronaen påvirker trafikkbildet, med en gjennomsnittlig trafikknedgang på 7-8 prosent på landsbasis sammenlignet med 2019. Det er grunn til å tro at det har påvirket ulykkestallene.

Mindre trafikk betyr normalt færre ulykker, men det har vært store variasjoner rundt om i landet og over året. Dette er noe som vil bli analysert nærmere og i detalj når det foreligger mer data om både ulykkene og trafikken.

En takk til trafikantene

- Den rekordlave risikoen på norske veier er et resultat av et langsiktig, systematisk og kunnskapsbasert arbeid. Det er mange aktører innen trafikksikkerhet som eier en del av resultatene. Vi har de siste fem årene vært det mest trafikksikre landet for trafikanter og opplever stadig færre trafikkdrepte. Dette skal vi bruke som en inspirasjon for det videre arbeidet, sier vegdirektøren.

Ingrid Dahl Hovland trekker også frem trafikantenes bidrag med god og trafikksikkerhet adferd.

- Vi har verdens flinkeste trafikanter. Vi ser at stadig flere holder fartsgrensen, mer enn 97 prosent bruker bilbelte og at vi er flinke til å dele veien mellom oss. Dette er adferd som redder liv.