Vedvarende problemer med sykdommer og høy dødelighet i havbruksnæringen

Havbruksnæringen er Norges nest største eksportnæring og omsetter for over 80 milliarder kroner i året. Mengden fisk som dør i produksjonen er en indikator på fiskens helse og velferd. Nasjonalt dør mellom 15 og 18 prosent av laks som blir satt ut i sjø. Dødeligheten er særlig høy på Vestlandet, hvor den er nesten 25 prosent, og lavest i Nordland, hvor dødeligheten er litt over 10 prosent. Dødeligheten er spesielt høy etter at fisken er behandlet mot lakselus. Bruken av belastende medikamentfrie metoder, slik som varmt vann og spyling av fisken for å behandle fisken mot lakselus, øker. At det har blitt vanligere å sette ut fisk på vinteren når vanntemperaturen er lav, bidrar også til økt dødelighet.

Fisk som dør før den skal slaktes, gir økonomiske tap. Sykdom og sår reduserer også salgsverdien på laksen. Riksrevisjonens undersøkelse viser at 91 prosent av laksen var av beste kvalitet i 2017. I 2022 var den redusert til 86 prosent.

Sykdommene som i dag medfører de største utfordringene når det gjelder dødelighet, økonomiske tap og redusert fiskevelferd, er ikke meldepliktige til myndighetene. Dette svekker myndighetenes grunnlag for å vurdere forebyggende tiltak for å hindre videre smitte.

– Tiltakene Nærings- og fiskeridepartementet har innført for å forebygge smitte og Mattilsynets oppfølging av fartøy som frakter fisk mellom anlegg er ikke nok for å redusere utfordringene med sykdom. Myndighetene har heller ikke hatt en tilstrekkelig grad av føre-var-tilnærming til nye sykdomsutfordringer, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

For svak oppfølging av ny teknologi og nye driftsformer

Riksrevisjonens undersøkelse viser at ny teknologi og nye produksjonsmetoder som svekker fiskens velferd, har blitt utbredt. Mattilsynet mener at mye av utviklingen har skjedd gjennom prøving og feiling, uten at oppdretterne i tilstrekkelig grad har dokumentert de velferdsmessige konsekvensene for fisken.

– Myndighetene følger ikke i tilstrekkelig grad opp negative konsekvenser som ny teknologi og nye driftsformer har for fiskevelferden, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Næringen har hovedansvaret for å ivareta fiskens helse og velferd. Riksrevisjonen mener at myndighetene må stille tydeligere krav til oppdretternes internkontroll og risikostyring, og de må også styrke oppfølgingen gjennom tilsyn.

– Det er positivt at Nærings- og fiskeridepartement og Mattilsynet har iverksatt og jobber med flere tiltak for å bedre fiskehelsen og fiskevelferden i havbruksnæringen og at forbruket av antibiotika i havbruksnæringen i mange år har ligget på et lavt nivå, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Les mer om Riksrevisjonens undersøkelse her.