Våtmarkene er nøkkel i bærekraftsmålene

Verdens våtmarksdag markeres 2. februar hvert år for å øke bevisstheten om viktigheten av våtmarker. Våtmark omfatter områder som elvedeltaer, sumpområde, grunne bukter og viker, dammer, tjern og myrområder [1].

Naturtoppmøtet i Montreal desember 2022 endte med at Norge forpliktet seg til den ambisiøse, nye naturavtalen. FNs mål er at vi skal leve i «harmoni med naturen». Norge sluttet seg til det globale målet om å verne 30 prosent av all landnatur innen 2030, samtidig som 30 prosent av all delvis ødelagt natur skal restaureres. Det advares likevel, med god grunn, mot ideen om at en kan bygge ned natur fordi en bare kan restaurere et annet sted [5] [6] [7].

Mange gode grunner til å verne om myr

• Norske myrer og våtmarksområder bidrar med mange viktige økosystemtjenester som [8]:
  • Karbonbinding og -lagring
  • Flomdemping
  • Filtrering av vann
  • Bidrar til opplevelses- og kunnskapstjenester
  • Ikke-bruksverdier som natur- og kulturarv
• 10,5 % av de truede artene Norge lever i våtmark og 86 % av disse er igjen truet av arealendringer [9].
• Myrområder er de økosystemene som inneholder mest organisk karbon av alle økosystem på land [8].
• En tredjedel av Norges myrområder under skogsgrensen er blitt drenert i løp av de siste hundre årene [10].
• Våtmarker er komplekse naturtyper som dessverre er kommet dårlig ut i Naturindeks for Norge (Naturindeks beskriver tilstanden og utviklingen av biologisk mangfold i Norge) [11].
• Det er også verdt å merke seg at siden 1988 er den villmarkspregede naturen redusert med 5,3 % [9].

Definisjon myr - NIN: «Mark med grunnvannsspeil tilstrekkelig nær markoverflaten, eller med så rikelig tilførsel av overflatevann, at organismer som er tilpasset liv under vannmettete forhold eller som krever god og stabil vanntilgang
forekommer rikelig» [2].

En del av en global satsing
Hos Rambøll jobber vi fra dag til dag med å utarbeide gode, langsiktige, bærekraftige løsninger i store og små prosjekter. Å prioritere bevaring og restaurering av våtmark er viktig, og noe vi jobber aktivt for å bli bedre på. Dette er noe som muliggjøres med gode tverrfaglige samarbeid og godt kunnskapsunderlag innhentet under tidligfasestadier av prosjekter. Vi er med på en global satsning der vi kan være med på å gjøre en forskjell for fremtiden. Kvantifisering og verdsetting av økosystemtjenester fra myrareal er her viktig.

Det er stadig nye rammeverk for håndtering av våtmark og torv. Disse gjengir blant annet regjeringens mål om å bremse dagens nedbyggingstakt for våtmark, og forbedre den økologiske tilstanden i våtmark (Naturstrategi for våtmark, 2021). Problemstillinger rundt våtmark er noe som rådgivere innenfor ulike fag ofte bryner seg på. Da benytter vi oss av verktøy som; myndighetskrav, tverrfaglig samarbeid og godt kunnskapsgrunnlag. Likevel; selv om lovverk i større grad gir rammeverket for arbeidet som skal gjøres, er det ingen fasit eller nøyaktig beskrivelse av hvordan dette skal gjøres. Hvilket ikke heller er så rart da denne metodikken er noe som utvikles dag til dag, og må tilpasses hvert enkelt prosjekt og våtmarksområde.

Å unngå å legge nye prosjekter til inngrepsfri, villmarkspreget natur og å legge bebyggelse til allerede utbygde areal virker åpenbart, men kan i praksis være vanskelig å gjennomføre.

Må dyrebar natur nedprioriteres?
I tillegg må myr og våtmarksområder på generell basis vike for andre utnyttelser av areal som i dag er vurdert som viktigere. Det er vondt å se dyrebar natur prioriteres ned til fordel for nye infrastrukturprosjekter. Dette er likevel noe som må til for at vi mennesker skal kunne leve i den verden vi er vant med - eller er det det?

Definisjon våtmark: Våtmark er karakterisert av konstant eller periodisk høyt grunnvannsspeil på nivå med markoverflaten og inkluderer blant annet myr, kilder, våteng og sump, med en rekke arter som er tilpasset og knyttet til disse naturtypene. Omtrent 10 % av landarealet i Norge består av våtmark. Myr er den typen våtmark vi har mest av i Norge med ca. 9 % dekning av landarealet. Torvmosene utgjør den viktigste planteslekta i myr. De kan forme sitt eget habitat, holder på vann og bygger torv. Tilveksten er lav, men over tid vokser torvlaget med 1 mm organisk
materiale per år, og de dypeste myrene i Norge er 10 meter [3].

Erfaringsmessig er det ikke store justeringer som skal til før en med en gang har en bedre versjon av et tiltak, med mye av den samme funksjonaliteten og i lengden en kostnadsbesparing for samfunnet som en helhet. Vi rådgivere benytter oss av tiltakshierarkiet; Unngå, avbøte, restaurere og kompensere på et overordnet nivå, men selv små tiltak kan få store utslag for naturen. Dette er på godt og vondt, i den betydning at små tiltak kan, i det lange løp, gjøre stor skade, men om en i de små prosjektene prøver å zoome litt ut så vil de store linjene bli klarere. Bygger en ut mange små prosjekter uten tanke på helheten, kan dette medføre mange negative konsekvenser for naturen.

Figur 1. Tiltakshierarkiet illustrerer hvordan negative konsekvenser skal unngås eller minimeres [12].

Det åpenbare svaret ligger foran oss
Store prosjekter med lang tidshorisont og mye ressurser legges opp til med formål om å dempe flom, fange CO₂, filtrere vekk forurensing samt restaurere allerede ødelagte eller skadede våtmarksområder når det helt åpenbare svaret ligger klart foran oss. Ikke ødelegg det som finnes – føre-var-prinsippet. Myr og våtmarksområder fungerer som helt naturlige svampliknende filtrere som er hjem til en rekke arter. Det er likevel ikke riktig å si at de har enkle mekanismer som foregår i dem. Det er fortsatt elementer av karbonlagringen i myr som ikke er helt forstått, og tallene for karbonlagring varierer fra myr til myr og er i hovedsak dårlig dokumentert [13].

Restaurering av våtmark er noe det har vært jobbet med i Norge de siste ti årene, men det var først på 1970-tallet at bekymringer rundt naturmangfold resulterte i de første verneplanene for myr og våtmarksområder. Begynnelsen av 1900-tallet var preget av fattigdom og matmangel i Norge, og det ble etter første verdenskrig jobbet aktivt for å utvide Norges selvforsyning. Det ble derfor tydd til virkemiddel som avskoging og drenering av våtmark for å øke matproduksjonen. I dag er drenering eller omgraving av myrområder forbudt, men under noen omstendigheter er det fortsatt lov [14] [15] [16]. Restauring er ikke «bare bare» når det er snakk om naturlige myrsystemer, og det er ikke gitt at restaurerte våtmarksområder innehar de samme egenskapene som et naturlig våtmarkssystem. Erfaringsmessig tar det lang tid å restaurere myrområder og de har generelt dårligere funksjon enn om en hadde bevart de eksisterende naturlige myrområdene [3].

Når myr og våtmarksområder prioriteres bort
En problemstilling vi støter på i dag kan eksempelvis være et våtmarksområde som ligger mellom to tettsteder som derfor må vike for at en viktig transportåre mellom to byer skal legges til grunn. Jernbane, kollektivfelt og gang-/sykkelvei er miljømessig ønskelige investeringer som på sikt vil kunne bidra til en mer bærekraftig verden sett i en større målestokk. Eller kanskje det er mangel på skole, eller sykehusplasser som gjør at myr og våtmarksområder må prioriteres bort? Dette er også emner som er skissert i FN sine bærekraftsmål og prioriteringer må gjøres for å sikre at mennesker verden over kan leve gode liv og utvikle seg økonomisk og sosialt. I tillegg beskriver FNs bærekraftsmål at bærekraftige byer og lokalsamfunn og bærekraftig vannforvaltning, bærekraftig bruk av økosystemer, stanse og reversere landforringelse, samt stanse tap av artsmangfold – er likeverdige målsetninger.

Underveis i beslutningstakingsprosesser rundt myr kan det benyttes en rekke metoder for å gjøre gode avgjørelser. Kvantifisering av myrareal – hvor stort er tapet av økosystemtjenester og hva er verdien av tapet? Det er likevel viktig at disse vurderingene gjøres tidlig. Kanskje finnes det et bedre alternativ plassering for tiltaket, eksempelvis i allerede bebygd areal? Det er derfor viktig at dette gjøres i tidligfase slik at det å gjøre endringer ikke blir for kostbart, og nytteverdien øker.

Vi som rådgivere må sørge for samspill og gode tverrfaglige prosesser rundt prosjekteringsarbeidet i tidligfase som ivaretar både økosystemtjenestene og prosjektenes interesser i en felles bærekraftig utvikling.

Økosystemtjenester er goder og tjenester vi får fra naturen. De bidrar til menneskers velferd, direkte og indirekte. Begrepet omfatter både fysiske goder og ikke-fysiske tjenester vi får fra naturen [4].

Kilder: 

[1]	FN, «Verdens Våtmarksdag,» FN dager kalender, 2023. [Internett]. Available: https://www.fn.no/om-fn/fn-dager-kalender/kalender/verdens-vaatmarksdag.
[2]	R. Halvorsen, Medarbeidere og Samarbeidspartnere, «NiN – typeinndeling og beskrivelsessystem for natursystemnivået. – Natur i Norge,» Artsdatabanken, Trondheim, 2016.
[3]	M. O. Kyrkjeeide, J. Bartlett, G. Rusch og Sandvik, «Karbonlagring i norske økosystemer,» NINA, 2020.
[4]	Miljodirektoratet, «Økosystemtjenester,» [Internett]. Available: https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/overvaking-arealplanlegging/arealplanlegging/konsekvensutredninger/vurdere-miljokonsekvensene-av-planen-eller-tiltaket/vurdere-pavirkning-pa-okosystemtjenester/. [Funnet 24 01 2023].
[5]	J. Waade og C. Belgaux, «Nordre Follo: Prøvekaninen som skal vise vei ut av naturkrisen,» 27 01 2023. [Internett]. Available: https://www.morgenbladet.no/aktuelt/2023/01/27/nordre-follo-provekaninen-som-skal-vise-vei-ut-av-naturkrisen/. [Funnet 30 01 2023].
[6]	T. Sandberg, «Naturtoppmøtet i Montreal: FNs mål er «harmoni med naturen»,» 12 12 2022. [Internett]. Available: https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2022/12/12/naturtoppmotet-i-montreal-fns-mal-er-harmoni-med-naturen/. [Funnet 30 01 2023].
[7]	K. R. Haug, L. M. N. Berg og R. Hansson, «Representantforslag om et arealnøytralt Norge der man stanser naturtapet og starter gjenoppbyggingen av en rik, robust og mangfoldig natur,» 08 12 2022. [Internett]. Available: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2022-2023/dok8-202223-064s/?fbclid=IwAR0dHV87NqALouh5s52T_fynrIQgZM1QbAatyR8WdChfgic-RsddgSduh3g. [Funnet 30 01 2023].
[8]	K. Magnussen, J. W. Bjerke, C. Brattland, S. Nybø og J. Vermaat, «Verdien av økosystemtjenester fra våtmark,» Menon, 2018.
[9]	Miljødirektoratet, «Miljøstatus,» [Internett]. Available: https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/naturomrader-pa-land/vatmarker/.
[10]	Klima- og miljødepartementet, «Natur for livet — Norsk handlingsplan for naturmangfold,» Det kongelige klima- og miljødepartement., 2015.
[11]	S. Jakobsson og B. Pedersen, «Naturindeks for Norge 2020. Tilstand og utvikling for biologisk mangfold.,» NINA Rapport 1886, 2020.
[12]	Miljødirektoratet, «Forebygge skadevirkninger for miljø og samfunn,» [Internett]. Available: https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/overvaking-arealplanlegging/arealplanlegging/konsekvensutredninger/ny-finne-gode-miljolosninger/forebygge-skadevirkninger-for-miljo-og-samfunn/. [Funnet 27 01 2023].
[13]	F. M. Chambers, D. W. Beilman og Z. Yu, «Methods for determining peat humification and for quantifying peat bulk density, organic matter and carbon content for palaeostudies of climate and peatland carbon dynamics,» Mires and peat, vol. 7, nr. 7, 2011.
[14]	L. J. HIND, «Omgraving av myr er fortsatt aktuelt,» NIBIO, 08 09 2018. [Internett]. Available: https://www.nibio.no/nyheter/omgraving-av-myr-er-fortsatt-aktuelt. [Funnet 27 01 2023].
[15]	R. Renna, «Myr og nydyrking – hva er mulig nå?,» NLR Nord Norge, 05 03 2021. [Internett]. Available: https://nordnorge.nlr.no/fagartikler/jord/nordNorge/myr-og-nydyrking-hva-er-mulig-na. [Funnet 27 01 2023].
[16]	Landbruksdirektoratet, «§ 5a Nydyrking av myr,» 2 06 2020. [Internett]. Available: https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/eiendom/ordninger-for-eiendom/soke-om-nydyrking/forskrift-om-nydyrking--kommentarer-til-regelverk/-5a-nydyrking-av-myr#:~:text=Nydyrking%20av%20myr%20er%20ikke%20tillatt.,eneste%20dyrkingsressurs%20er%20myr%2C%20ell. [Funnet 30 01 2023].