Var det perlemorskyer Edvard Munch malte i «Skrik»?

“Skrik” har blitt ett av verdens mest ikoniske kunstverk. Her hjemme har det vært mye diskusjon om hvor han sto da han malte det, men lite diskusjon om hvorfor han malte det. Hvilket værfenomen var det han så? En hypotese ble fremmet i 2004 av tre amerikanske forskere om at den røde himmelen skyldtes støv i atmosfæren etter vulkanutbrudd på Krakatau i 1883 (Olsen, Doescher and Olson).  Denne hypotesen blir nå utfordret av tre norske meteorologer.                

– Vi fant at denne hypotesen ikke kunne holde, fordi slike røde solnedganger sannsynligvis var relativt hyppige i et par år etter utbruddet. For Munch er det åpenbart at hans opplevelse var en engangshendelse. Det var derfor sannsynlig at det var en annen forklaring, sier Svein M. Fikke og Øyvind Nordli, to av forfatterne bak artikkelen.

De hevder at perlemorskyer er det mest sannsynlige fenomenet Munch malte den gangen. Slike perlemorskyer opptrer med svært ujevne mellomrom vinterstid i stratosfæren på høye nordlige og sørlige breddegrader, og blir dannet omlag 20-30 km over jordens overflate. De kan bli briljante i både fargespill og intensitet, og være svært ulike vanlige skyer i den underliggende troposfæren. Skriftlige kilder fra Munchs samtid rapporterer også om ”iriserende skyer” etter solnedgang. Også i dag er perlemorskyer ikke helt uvanlig å se over Oslofjorden, men sjelden så spektakulært som 22. desember 2014, påpeker det norske forskerteamet.

Studien blir presentert av Helene Muri, UiO, på kongressen til European Geosciences Union den 24 april, Wien.  – Vi tror at Munch ble kraftig skremt da himmelen ”plutselig ble blodig rød” av slike skyer, noe Munch trolig så for første gang, og dermed ikke kunne forstå årsaken til, avslutter Muri.

Referanse: Fikke, SM., Kristjánsson, JE., & Ø., Nordli. 2017. Screaming clouds. Weather, Wiley, DOI: 10.1002/wea.2786 (OBS artikkel publiseres online 24. april 2017)