Vanskeligere vintre i vente i nord

Vekslende forhold har gjort det vanskelig for reinsdyra å finne næring. Flere steder er plantene dekket av tykke og harde snø- og islag, i kombinasjon med mye snø.

Flere av målestasjonene i Nord-Norge hadde unormalt mye snø i oktober. I starten av november kom et kraftig mildvær, kombinert med vind og enkelte steder også regn. Snøen ble våt og sank sammen. Etter mildværet ble det kaldt igjen, og bakken i indre deler av Nord-Norge ble dekket av et nærmest ugjennomtrengelig hardt og tykt lag av snø eller is. 

I Finnmark kom det mer snø, som i enkelte områder ga rekordstor snødybde. 

Kraftigere og oftere mildvær 

Meteorologisk institutt overvåker vær og klima og har gjennom de siste årene deltatt i flere forskningsprosjekter knyttet til mildværets innvirkning på natur og samfunn i Norge og på Svalbard. 

 – Det er særlig de siste tiårene at endringene i Arktis og indre strøk av Nord-Norge har vært markante. Nå ser vi perioder med høye temperaturer og kraftig regn midt på vinteren. Mildværet kommer oftere enn før, det varer lenger enn før og er mer intenst, sier klimaforsker Ketil Isaksen.  

Mer snø og regn

Fra data som strekker seg tilbake til slutten av 1800-tallet, ser vi at det også var milde vintre på 1920- og 1930-tallet. Nå er det særlig starten og slutten av vinteren som skiller seg ut. I disse periodene finner vi sterkt økende trender i forekomst og intensitet for alle klimaindekser vi har analysert knyttet til mildvær om vinteren. I en studie for Troms viser våre analyser at de største snømengdene og antall store snøfall gjennom vinteren har økt mange steder, spesielt i kaldere områder i innlandet og i fjellet. 

En studie av hvor mange  dager i året temperaturen passerer null, viser at dette antallet har økt betydelig i indre Finnmark fra 1970-årene, særlig i vårsesongen (mars til mai).

Resultatene fra studiene viser også at gjennomsnittlig snødybde i Finnmark i mars økte med ca. 30% fra 1969 til 2018.

– Hovedmønsteret for endringene i temperatur og nedbør følger den generelle utviklingen i Arktis. Temperaturtrendene øker mot nord og er størst på Svalbard. Der har vi også observert ekstremt store nedbørsmengder  i form av regn midt på vinteren, sier Isaksen 

Trøbbel for folk og dyr 

Islag på bakken og i snøen har under de mest ekstreme episodene hatt stor effekt på samfunn og infrastruktur. På Svalbard har veier blitt stengt, og flyavganger har blitt innstilt på grunn av speilblank rullebane. 

Vinterregn og ising kan ha  stor innvirkning på dyrelivet. Når mildværet setter inn danner det seg ofte harde islag i snøen eller på bakken. Da er det vanskeligere å komme seg ned til matfatet. På Svalbard har det en klar påvirkning på reinsdyrbestanden. 

Utviklingen fortsetter

Beregninger viser at det i fremtiden mye oftere vil komme kraftig regn om vinteren og at temperaturen oftere vil svinge rundt 0 grader i indre strøk av Troms. Det samme mønsteret ser vi også i resten av Nord-Norge.

For hele Nord-Skandinavia indikerer regionale klimamodellsimuleringer  en dobling i antall mildværepisoder fram mot midten og slutten av århundret sammenlignet med 30-års perioden 1985–2014. På Svalbard antyder beregningene en tredobling i antall mildværepisoder for samme periode.

 – Bedre klimatilpasning og forsterket beredskap blir derfor mer og mer viktig for å møte de store utfordringene som kommer, sier klimaforsker Ketil Isaksen.

Meteorologisk institutt presenterer sin månedsrapport om været over hele landet i mars fredag 1. april.