Valutasikring eller ei?

Beskyttelse ved markedsuro
Gabler er prinsipielt tilhenger av å unngå valutasikring av globale aksjeinvesteringer, mens obligasjoner skal valutasikres. Siden norsk økonomi er åpen med stor grad av råvareeksport tenderer norske kroner til å være følsomme for endring i oljepris som igjen drives av verdensmarkedets tilbud og etterspørsel. Når konjunkturbildet svekkes i Norge, tenderer også valutaen å svekke seg, og det har vært en risikodempende effekt for en norskbasert investor å ligge med flytende valuta.

Vi så det spesielt i 2014 og 2015 hvor global børsstigning kombinert med styrking av dollar og euro mot norske kroner resulterte i hyggelig porteføljeavkastning for en diversifisert portefølje hvor globale aksjer ikke var valutasikret.

Et annet moment mot valutasikring er kostnader; det vil alltid koste noe å valutasikre og på lang sikt er valutasikring et nullsumspill og det er ikke lønnsomt med sikringskostnader.

Problemet her er begrepet på lang sikt. Det er ikke utenkelig at norsk økonomi i mange år fremover vil ha en svakere utvikling enn USA og Europa. Det tilsier en svekket kronekurs over en lang periode.

Tilhengerne av valutasikring mener at man tar bort noen av de kortsiktige verdisvingningene i en portefølje ved valutasikring slik at man får det man er på jakt etter: Ren aksjeavkastning.

Kart og terreng
Ser vi bort fra det prinsipielle, og ser på markedssituasjonen, er Dollar og Euro som nevnt på så høye nivåer som vi kun har sett et par ganger de siste tiårene. Åpen valuta har fungert risikodempende i porteføljer under oljeprisfallet. Når den situasjonen har oppstått som man ønsket å beskytte seg mot, hva gjør man da? Keynes har en gang sagt: “When facts changes, I change my mind. What do you do, sir?» Beskyttelse mot uro i norsk økonomi er kanskje ikke like nødvendig i dag.

Valutaene kan også på et eller annet tidspunkt snu tilbake til langsiktige snittkurser. Kursene ligger i dag mer enn 2 standardavvik fra gjennomsnittsverdiene. Med en ustabil president i USA kan en handelskrig eller valutakrig ikke utelukkes. Det kan gi ubehagelige valutasvingninger. Et eksempel var børsfallet etter dot.com boblen: Den gang fungerte ikke åpen valuta som en beskyttelse for en norsk investor. Verdens børser halverte seg. Samtidig svekket dollaren seg og kronen styrket seg kraftig. Eiere av globale aksjefond fikk dobbelt tap. Den gang var det også mange som eide skapindeksfond som ga svakere avkastning enn indeksen. Mange «folkefond» falt 70% i verdi på grunn av trippel negativ effekt: børsfall, kronestyrkelse og dårlig forvaltning. Valutasikring kan beskytte mot valutasvingningene ved en gjentagelse av et slikt scenario.

Det motsatte kan heller ikke utelukkes: Nytt oljeprisfall og svekkelse av kronekursen og ny vekst i amerikansk økonomi som gir ytterligere dollarstyrkelse. Her vil åpen valuta kunne gi en beskyttelse.

Det synes som om risikoen for store valutaendringer er høyere i dag enn bare for noen år siden.

Pest eller kolera?
Å oppnå beskyttelse mot både pest og kolera er problematisk. En løsning kan da være delvis valutasikring. Det kan gi noe beskyttelse og man unngår ekstremutslagene. Investorer bør i dag nøye vurdere valutasituasjonen opp mot sin strategi og risikotoleranse for kortsiktige valutasvingninger. Den enkelte bør velge løsninger ut fra hva som er viktigst: Beskyttelse mot pest eller kolera, eller kanskje en pragmatisk mellomløsning.