Uventet årsak til tsunamien i Indonesia?
Begrepet tsunami ble kjent etter den katastrofale hendelsen i det indiske hav 2. juledag 2004, da mer enn 220 000 personer mistet livet. Fredag 28. september ble Indonesia rammet av nok en ødeleggende hendelse. Et jordskjelv med styrke 7.5 på Richters skala rammet byen Palu på øya Sulawesi. Jordskjelvet la utallige hus i ruiner, og genererte en stor flodbølge som skylte mer enn 10 meter opp på land. Tsunamien rammet kysten bare minutter etter jordskjelvet, og ga derfor lite tid til varsling. I tillegg ga jordskjelvet opphav til skred og "liquefaction", dvs at jorda oppfører seg som kvikksand. I etterkant har også vulkanutbrudd rammet øya. Antall omkomne er i dag mer enn 1400 personer, og forventes å stige ytterligere.
Ukjent årsak
Størrelsen på tsunamien har overrasket fagfolk, til tross for at jordskjelvet var svært kraftig. Flodbølger genereres normalt ved store vertikale sjøbunnsbevegelser. For dette jordskjelvet har platebevegelsene ved episenteret vært parallelle, som betyr at vertikalbevegelsene er små. Årsaken til bølgen er ikke forstått, men skyldes andre faktorer enn kun vertikale sjøbunnsbevegelser. I fagmiljøet diskuteres det om hendelsen kan skyldes store undersjøiske skred, eller en "stempelmekanisme" der sjøbunnen skyves horisontalt som følge av jordskjelvet.
Om manglende forståelse av mekanismene var grunnen til at myndighetene og befolkningen på Sulawesi tilsynelatende var uforberedt på flodbølgen vites ikke. Områder med slike jordskjelv, har tidligere blitt sett bort fra eller nedprioritert i det forebyggende arbeidet. Dette har vist seg å være katastrofalt.
Ikke overraskende
Historisk sett bør denne hendelsen likevel ikke komme som en overraskelse. To tidligere liknende jordskjelv og tsunamier i 1927 og 1968, medførte tap av flere hundre menneskeliv som et resultat av flodbølgen. Det er derfor grunn til å tro at akkurat dette området er spesielt utsatt for flodbølger.
Etter 2004 utførte NGI og NORSAR et prosjekt rettet mot risikovurdering av flodbølger i Indonesia. Prosjektet var støttet av Utenriksdepartementet og gjort sammen med indonesiske myndigheter. Da påpekte vi viktigheten av å fokusere på tsunamifaren øst i Indonesia, der Sulawesi ligger, siden dette området tidligere har vært rammet av flest hendelser. Det kan imidlertid se ut som andre regioner i Indonesia har hatt høyere prioritet, og at etableringen av risikoreduserende tiltak dessverre har stoppet opp.
Indonesia har utviklet kart som viser at det er reell fare for nye tsunamihendelser over store områder i Indonesia. Det er imidlertid viktig at risikoforståelse er forankret hos lokale myndigheter. FN utvikler for tiden et nytt rammeverk for risikohåndtering som skal gjøre det enklere å forankre forståelse for risiko fra naturfarer lokalt. Norge er aktivt med i denne prosessen gjennom NGIs deltakelse, som på sikt kan bidra til å hjelpe lokale myndigheter med å redusere risiko knyttet til fremtidige naturkatastrofer.
Faglige kontaktpersoner på NGI ifm. dette emnet er:
- Finn Løvholt, flo@ngi.no
- Carl Harbitz, ch@ngi.no
Kontakter
Kjell HaugeKommunikasjonssjef
Tel:+47 934 49 533kjell.hauge@ngi.noBilder
Om NGI
På sikker grunn
NGI – Norges Geotekniske Institutt – er et uavhengig, internasjonalt senter for forskning og rådgivning innen ingeniørrelaterte geofag, der vi integrerer kunnskap mellom geoteknikk, geologi og geofysikk. Vår forskning gir kunnskap som styrker norsk næringsliv til å løse noen av de viktigste utfordringene vi står overfor innenfor klima, miljø, energi og naturfarer.
Siden opprettelsen av NGI på starten av 1950-tallet har vi tiltrukket oss dedikerte fagfolk og eksperter på bruk av geomaterialer som byggegrunn og byggemateriale, skredproblematikk og forurensning av grunnen. Utvikling og anvendelse av ny teknologi står helt sentralt i vår virksomhet for å finne bærekraftige løsninger og sikre at vi bygger et samfunn på sikker grunn. Vår ekspertise og løsninger er kjent og etterspurt i store deler av verden.
NGI er organisert som en privat stiftelse med hovedkontor og laboratorier i Oslo, avdelingskontor i Trondheim, forskningsstasjon for snøskred på Strynefjellet, kontor i Stryn, og utenlandskontorer i Houston, Texas, USA, og i Perth, Western Australia, i tillegg til samarbeidsavtaler med veletablerte selskap og institusjoner i store deler av verden.
Som en av hovedpartnerne støtter NGI Ingeniører Uten Grenser (IUG) økonomisk og gjennom å bidra med ingeniørkompetanse til IUGs oppdrag for norske bistandsorganisasjoner.
Følg pressemeldinger fra NGI
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra NGI på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra NGI
NGI og KSAT bruker satellitter for å forstå bevegelser i bakken17.4.2024 13:06:35 CEST | Pressemelding
Norges Geotekniske Institutt (NGI) og Kongsberg Satellite Services (KSAT) lanserer tjenesten Inio, der satellitter tidlig kan oppdage manglende stabilitet i bakken.
Bidrar til sikker retur av Mars-prøver til Jorden21.3.2024 15:24:10 CET | Pressemelding
Sammen med to andre norske forskningsenheter, er Norges Geotekniske Institutt (NGI) i forkant av forskningen for å sikre sikker håndtering og retur av berg- og jordprøver fra Mars trygt tilbake til Jorden.
Manglende oppmerksomhet om snøskredfare ved bygg- og anleggsplasser kan få fatale konsekvenser20.3.2024 10:10:26 CET | Pressemelding
Er risikoen for snøskred vurdert før brakkeriggen er plassert? Er anleggsveien trygg å kjøre på? Og vet de ansatte hva de skal gjøre for å redusere snøskredrisikoen? – Vi ser dessverre altfor ofte at det skorter på oppmerksomhet og kunnskap om snøskredfare i bygg- og anleggsbransjen, sier snøskredekspert ved NGI, Christian Jaedicke.
Snøskredekspert bekymret for rekordår for omkomne i snøskred: – Ikke beveg deg i skredfarlig terreng når det er stor fare for snøskred13.2.2024 16:32:02 CET | Pressemelding
Hittil denne vinteren har fire personer omkommet i snøskredulykker. – Går du på ski i bratt terreng har du selv et stort ansvar for å unngå å bli tatt av skred, sier NGIs snøskredekspert Christian Jaedicke.
Vil øke tilgangen til kritiske og strategiske mineraler og metaller i Europa17.1.2024 11:58:02 CET | Pressemelding
MINEYE er et nylig tildelt forsknings- og innovasjonsprosjekt med mål om å styrke EUs autonomi i primære og sekundære råvarer, samtidig som de reduserer miljøpåvirkningene fra gruvedrift. Prosjektet er en innovasjonsaksjon gitt under Horizon Europe, EUs sentrale finansieringsprogram for forskning og innovasjon, og har mottatt 5,8 millioner euro i finansiering.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom