Utkast til naturavtale verken ambisiøst eller forpliktende nok

Forventningene er store til FNs nye naturavtale som verdens politiske ledere etter planen skal enes om i løpet av 2021. Ambisjonen er at naturavtalen skal bli like viktig for naturen som Parisavtalen har vært for klimaet.

Mandag kom det foreløpige utkastet, som har tatt utgangspunkt i diskusjoner mellom medlemslandene av FNs konvensjon for biologisk mangfold (CBD).

WWF berømmer at det settes mål om 30 prosent vern av natur både på land og i havet innen 2030, men mener utkastet ellers har store svakheter.

– Dette er verken ambisiøst eller forpliktende nok. For at den nye naturavtalen ikke skal bli nok et dokument som bare legges i en skuff, er det kritisk å få på plass langt tydeligere mål, blant annet for hvordan vi skal halvere fotavtrykket fra produksjon og forbruk innen 2030, sier Karoline Andaur.

Ingen tid å miste

I fjor ble det klart at verden ikke klarte å nå et eneste ett av de 20 målene som ble satt ved forrige naturavtale, Aichi-målene fra 2010. Av de 43 delmålene avtalen satte, klarte Norge bare å nå fire.

WWF mener hovedårsaken var at de norske myndighetenes plan for hvordan vi skulle nå målene ikke ble vedtatt før i 2015, og etterlyser sterkere mekanismer som kan sikre implementeringen av den nye naturavtalen.

– Vi kan ikke skusle bort ti nye år, verden er i ferd med å slippe opp for tid. Hvis vi nøler igjen denne gangen, vil det få katastrofale og permanente konsekvenser for både mennesker og dyr. Det er nå vi har muligheten til å stanse naturkrisen, og den må vi gripe umiddelbart, sier hun.

Savner tiltak for bærekraftig forvaltning

WWF mener det er positivt at utkastet skisserer konkrete tiltak for vern av sårbar natur. De savner imidlertid mer nyanserte tiltak for ikke bare å verne naturen, men også sørge for mer bærekraftig bruk av naturressursene. For begge disse aspektene må det settes tydelige og ambisiøse mål, men de må også sees i sammenheng.

– For å snu den negative utviklingen er selv ikke de beste vernetiltakene for naturen tilstrekkelig. Vi må også se på driverne som forårsaker naturtapet og få på plass endringer her. Målene som settes for vern av dyrearter er dessuten altfor svake, og tar ikke sikte på å hindre at flere arter dør ut, understreker Andaur.

Ber Norge ta lederrolle

Det er to år siden FNs naturpanel slo fast at verden er inne i en naturkrise. Én million arter er truet av utryddelse, tre fjerdedeler av jordens landoverflate er allerede utbygget eller på annen måte forringet av mennesker, og plastforurensningen er ti ganger så stor som i 1980.

Karoline Andaur mener verken ambisjonsnivået eller tidsperspektivet i utkastet til naturavtalen lever opp til engasjementet verdens ledere har signalisert gjennom Leaders’ Pledge for Nature. Hittil har 89 statsledere, inkludert statsminister Erna Solberg, signert det globale oppropet der de forplikter seg til å stoppe naturtapet innen 2030.

– Nå må Solberg vise at hun mener alvor og ta en lederrolle for å styrke avtalen frem mot neste forhandlingsrunde i august. Som et lite land med en råvareavhengig økonomi vil vi berøres sterkt av naturkrisen, så dette er ikke bare en moralsk forpliktelse – det er også økonomisk til Norges beste, påpeker Andaur.