Uteskole påvirker barns hjernemodning og motvirker biologisk stress

Mens det har vært forsket på uteskolens effekt på læringsutbytte og trivsel i både Sverige, Danmark og Tyskland tidligere, er dette verdens første studie som har undersøkt hvilken effekt uteskole kan ha på hjernen. Forskningsprosjektet har benyttet nevrovitenskapelige metoder i form av scanning og kortisolmålinger.

Norske forskere har fulgt elever i fire femteklasser gjennom et skoleår. Dette har de gjort for å teste om det å være ute i naturlige omgivelser fører til reduserte fysiologiske stressreaksjoner. Tre av klassene hadde uteskole i et skogsområde én gang i uka, den fjerde fulgte ordinær undervisning i klasserommet uten å komme seg ut.

Vekker internasjonal oppmerksomhet

Mads Bølling har fulgt det norske forskningsprosjektet fra Danmark. Selv forsker han på uteskole, bevegelse og lek i prosjektet MOVEOUT. Han peker på Norden som en spydspiss innen forskning på effekten av uteskoleundervisning og ser fram til å se nærmere på forskningsresultatene. 

‒ Å trives på skolen er av avgjørende betydning for å delta og oppnå læringsutbytte. Derfor er det så interessant med denne nye kunnskapen om hvilken betydning uteskole kan ha for stressreduksjon, sier Bølling.

Forskeren tror resultatene fra det nye, norske forskningsprosjektet vil være med på å gi en mye mer nyansert forståelse av nytten av uteskole og kunnskap om mekanismene som spiller inn når undervisningen foregår naturen.

‒ ­Etter hvert som vi lærer mer om sammenhenger mellom bevegelse, motivasjon og stress, vil skoler og lærere få et enda bedre kunnskapsgrunnlag til å kunne å innlemme uteskole på en måte som fyller potensialet det har for helse og læring, sier Bølling, som er forsker i friluftsundervisning og helsefremming i ved Center for Klinisk Forskning og Forebygging og VIA University College i Danmark.

Stress-teori testet ut i skolesammenheng for første gang

Alle trenger vi vann for å overleve. Mat er også livsnødvendig. En teori rundt stress og stressreduksjon sier at menneskets evolusjon har blitt påvirket av vår reaksjon på natur. Dette fordi noen naturelementer er viktige for overlevelse og representerer trygghet, vann og mat. Å reagere positivt på disse har økt sjansene for overlevelse. Gjennom forskningsprosjektet ble denne teorien, R.S. Ulrichs stressreduksjonsteori, testet i skolesammenheng for første gang.

Det er Ulrich Dettweiler, professor i pedagogikk ved Universitetet i Stavanger, som har ledet arbeidet med studien.

‒ Vi ser at elever som har undervisning med uteskole har mer effektiv regulering av biologiske stressreaksjoner i kroppen og viser en reduksjon av stresshormonet kortisol. Kortisolnedgangen skyldes det som kan sies å være en «optimal dose» med lett og høy fysisk aktivitet i skogen. Denne effekten vises ikke i kontrollgruppa selv om disse elevene brukte omtrent samme tid på det lette aktivitetsnivået. Det er imidlertid stor forskjell mellom gruppene på hvordan effekten av høy fysisk aktivitet slår ut: Barn med undervisning i uteskolesituasjon holder høy aktivitet over lengre tid. Dette slår imidlertid ikke ut som stress i form av forhøyet kortisolnivå, som man kunne måtte forvente, forteller Dettweiler.

Omgivelsene gjør utslaget

Forskeren mener det kan tyde på at det er omgivelsene, altså oppholdet i skogsområdet, som gjør utslaget på funnene. Han forteller at dette er i tråd med aktuell internasjonal stressforskning på voksne personer.

‒ I Japan har såkalt “skogsbading”, shinrin-yoku, blitt en stor bevegelse i møtet med stress, sier forskeren.

Praksisen han henviser til oppstod i Japan på 1980-tallet. I dag har Shinrin-Yoku fått en fremtredende rolle som forebyggende helsetiltak i både Japan og Sør-Korea. Oppskriften er enkel: Ved å tilbringe tid i skogen – i et rolig tempo og med oppmerksomt nærvær – oppleves bedret helse, økt ro, fokus og velvære.

Positiv effekt på evnen til å ta beslutninger

Selv om strukturell endring og utvikling i hjernen best forklares ved at man blir eldre og modnes, viser studien at det er forskjell på gruppene: Elevenes opplevelse av autonomi hadde en positiv effekt på modningen av den delen hjernen som er involvert i vår evne til å fatte beslutninger, anterior cingulate cortex (ACC). Effekten viste seg også tydeligere i elevgruppen som hadde uteskole.

– Dette legger til en annen liten brikke i puslespillet som viser hvordan læring i naturen kan bidra til mer robuste hjernestrukturer og motstandskraft i møte med stress, mener Dettweiler.

Et lignende mønster viste seg også i analysen av de funksjonelle MRI-dataene under en stress-test: Her var det tydelig at elevene som hadde uteskole, og opplevde selvstendighet og valgmuligheter i undervisningen, også viste høyere hjerneaktivering enn sine jevnaldrende i kontrollgruppen som fulgte ordinær undervisning. Forskeren forklarer at den høyere hjerneaktiveringen hos elever i intervensjonsgruppa kan tolkes som en sunn og ønsket reaksjon på selve stresstesten. 

‒ Vi hadde egentlig forventet høyere stressmotstandskraft hos elever med mer autonomi og dermed også mindre hjerneaktivering. Likevel betyr ikke høyere hjerneaktivitet nødvendigvis mindre stressmotstandskraft under en stresstest, sier Dettweiler.

Forskeren peker på at det sannsynligvis er mer hjerneaktivering under stresstesten blant de elevene som verdsetter selvstendighet og valgfrihet. Det viste seg ellers også at elever som fulgte ordinær undervisning ikke brydde seg like mye om muligheten til å velge selv og være selvstendige i undervisningen sammenlignet med elevene som hadde uteskole.

Uteskole og Mindfulness setter i gang lignende hjerneaktivitet

Tidligere forskning har vist at mindfulness-trening hos ungdomsskoleelever kan redusere selvopplevd stress så vel som amygdala-respons. Amygdala er en del av det limbiske systemet i hjernen og spiller en sentral rolle for hvordan vi responderer med følelser, motivasjon og hukommelse i situasjoner. Dette kan ifølge Dettweiler tyde på at opplevelsene som følger uteskole-situasjonen og mindfulness setter i gang lignende stresskontrollnettverk i hjernen.

Forskeren mener funnene føyer seg inn i en sammenheng.

- Kombinasjonen av lett fysisk aktivitet i naturlige omgivelser ser ut til å ha en stressbufrende effekt og er forbundet med en reduksjon av stressmarkøren kortisol i løpet av skoledagen, sier Dettweiler og legger til at funnene som er gjort er i tråd med tidligere forskning på uteskole i Danmark og annen forskning på stressmestring.

Studiens resultater understøtter den positive effekten av undervisning som legger vekt på valgfrihet og naturen som læringsarena.

- Vi ser helt klart at dette fremmer modning av hjernen til barn og unge, og at uteskole kan ha en positiv effekt på biologisk stressregulering, konkluderer Dettweiler.

Studien er publisert i British Journal of Educational Psychology:
https://bpspsychub.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/bjep.12528