Urbane krykkjer har kommet for å bli

I midten av februar ankommer de første krykkjene hekkeplassene i Tromsø sentrum, og varsler at våren er på vei. Men de bærer også bud om at det skjer ting i havet som gjør det vanskelig for sjøfuglene å klare seg i de naturlige fuglefjellhabitatene ytterst på kysten.

Etter mange år med kollektivt mislykket hekking er krykkja nå en sterkt truet art som står i fare for å forsvinne fra norskekysten i løpet av vår levetid. Samtidig øker andelen krykkjer og andre måkearter som hekker i byer og tettsteder. Slike urbane krykkjer er ikke et nytt fenomen. Men de blir stadig flere, og de har begynt å hekke i byer der de ikke var tidligere. Som for eksempel i Tromsø.

– Alt tyder på at de urbane krykkjene har kommet for å bli, sier Tone Kristin Reiertsen, forsker i NINA.

Kystmiljø i endring

Hun har studert krykkjene i en årrekke i et forsøk på å forstå hva som nå skjer i kystøkosystemene. I følge Reiertsen er det ikke søppel og matavfall som lokker krykkja inn til byene, krykkja er nemlig en fiskespiser som henter maten i havet. Årsakene er sammensatte, og kan variere fra sted til sted. Kort oppsummert opererer forskerne med fire hypoteser som kan forklare hekkesvikten.

Med et varmere hav har også tilgangen på byttedyr endret seg. Krykkja, som kun beiter i havoverflaten, må dermed fly lenger ut i havet for å skaffe mat til ungene og kostnadene blir så store at ungene dør. Klimaendringer kan også føre til økt ferskvannsavrenning som kan påvirke økosystemene og øke mattilgangen inne i fjordene. Dette kan gjøre det mer attraktivt å hekke nært fjorder og lenger inn i landet. Økt predasjon av egg og unger fra rovfugl, flere stormer og mer ekstremvær kommer på toppen av det hele.

Uansett årsak så handler det i bunn og grunn om at krykkja sliter med å få frem unger. Når en art opplever store miljøendringer, kan en respons være å flytte på seg. Like fullt er krykkjas ankomst i byene omstridt, og medfører møkk og spetakkel.     

Etter hvert som bestanden har økt i Tromsø har huseiere satt opp fuglepigger, nett og andre avvisende tiltak for å kvitte seg med krykkja. Dette har resultert i at krykkjene forflytter og sprer seg mye rundt i byen, uten at bestanden har blitt mindre.

– Å sikre trygge og forutsigbare hekkeplasser er viktig for å hindre tap av en art som befinner seg i fritt fall. På den andre siden har konfliktnivået i Tromsø økt betraktelig siden de første krykkjene kom til byen i 2016, og vi må anerkjenne at det også sliter på folk og har kostnader når krykkja blir naboen vår. Derfor må vi finne løsninger som både folk og fugl kan leve med, forklarer Reiertsen.

Fosker på krykkjehotell i Tromsø

I fjor bygget Tromsø kommune i samarbeid med NINA to krykkjehoteller i byen. Dette er installasjoner hvor krykkjene får hekke fritt, i alle fall inntil videre. Hotellene er en midlertidig løsning i påvente av mer permanente plasseringer. Men allerede har forskning på krykkjehotellene gitt gode erfaringer å bygge videre på. Både i form av kunnskap om hvordan slike hekkeplasser bør utformes, hvor de bør plasseres og hvilke fallgruver man bør unngå. I tillegg har forskningen lært oss mye om de urbane krykkjenes levevis og utfordringer.

– Uten en strategi eller plan vil tiltak som hindrer hekking bare resultere i at krykkjene flytter over til naboen. Det gagner hverken byen eller fuglene, sier Reiertsen.

Bykrykkjene overvintrer utenfor Newfoundland, og i midten av februar vender de tilbake til nøyaktig samme hekkeplass som forrige år. Dersom de blir hindret i å hekke der vil de forsøke å etablere seg så nært sin gamle reirplass som mulig, siden krykkjer er veldig trofaste til reirplassen. Krykkjehoteller må derfor plasseres i nærheten av bygninger hvor avvisende tiltak gjennomføres.

Bydelene i Tromsø der krykkjehotell er prøvd ut skal i fremtiden utvikles og bygges ut. Dette gjør skjebnen til krykkjene i området uviss, men på samme tid gir det en unik mulighet til å ta krykkjene inn i byplanleggingsprosessen, påpeker Reiertsen.

– Våre erfaringer viser at det er mulig å lage krykkjehotell som fungerer. I en slik prosess må vi tenke både kortsiktig og langsiktig. Midlertidige, mobile krykkjehotell kan flyttes langsomt og dynamisk mot en permanent lokalitet.

Å planlegge og teste ut slike mobile, midlertidige hekkeinstallasjoner forutsetter at vi danner allianser, og både forskere, bygningseiere, kommunen og innbyggere i de berørte områdene samarbeider tett med å finne med passende lokaliteter, og strategier for å flytte krykkjene dit. Krykkjene trenger trygge og forutsigbare reirplasser for at de skal overleve inn i fremtiden.

– Å lykkes med dette vil være et banebrytende arbeid for å finne løsninger for sameksistens mellom folk og krykkjer i urbane rom. Slike områder kan samtidig benyttes som arenaer for folkeforskning, utdanning og turisme, sier Reiertsen.

Erfaringer med krykkjehotell i Tromsø

Krykkjehotellet sør for Framsenteret må kunne betegnes som en suksess. Da krykkjene ankom i slutten av februar 2022 forsøkte de iherdig å lande på Framsenteret hvor de hekket året før, uten å lykkes. Etter noen uker gav de opp og sjekket gradvis inn på hotellet. Suksessen skyldes trolig at det var kort avstand fra der fuglene hekket året før, at de tiltakene som ble gjort for å hindre hekking på Framsenteret var effektive og at det ikke fantes alternative hekkeplasser i nærheten.  Gamle reir ble satt ut for å tiltrekke fuglene. Til sammen hekket det 62 par krykkjer her i løpet av 2022 sesongen, og hekkesuksessen var på 0.48 unger per reir.

Ingen fugler sjekket inn på krykkjehotellet ved Kunstforeningen, til tross ekstra tilrettelegging med utsetting av gamle krykkjereir, lokkelyd og lokkefugler. Her hadde krykkjene fortsatt et alternativ på bygget der den gamle kolonien var etablert. Nettingen som var hengt langs frontfasaden dekket ikke hele veggen, og krykkjene valgte å hekke på tilgjengelige avsatser like ved den gamle reirplassen.