Urbane gravlunder kan bli folkeparker

I en tid der flere og flere mennesker lever i byer, er presset på eksisterende grønne områder stadig stigende.

- Det gjør at politikere, saksbehandlende myndigheter og planleggere revurderer hva grønne områder kan være, inkludert gravlunder, sier Pavlov Grabalov, forsker ved NMBU.

Forskeren mener at gravplassene ikke trenger å bli et grønt uterom helt likt som alle andre parker og lekeplasser.

– Vi må problematisere hva offentlig rom og liv er og hvilke funksjoner vi trenger for et godt liv i byene. Gravlunder er nesten aldri en del av diskusjonen om urban planlegging. Vi må få med gravlundene i samtalen når vi snakker om planlegging av grønne treffpunkter og felles uterom. De urbane gravlundene i Oslo viser oss at framtidens byer trenger en variasjon av offentlige rom som er tilpasset ulike publikum og som oppfyller ulike behov, også åndelige og filosofiske, sier Grabalov.

En undersøkelse* gjennomført av forskere ved NMBU i 2014 fra Gamlebyen gravlund i Oslo viste at:
• Kun 5% av de som var på gravlunden var der for å besøke en grav.
• 66% brukte gravlunden som gjennomgang på vei til et annet sted.
• 11% brukte den til hundelufting
• 13% oppga rekreasjon som årsak for oppholdet
• 5 % av de besøkende utførte aktiviteter av sosial eller kulturell art

Fra 1. januar 2021 ble det tillatt å bruke urnevegger (kolumbarier) for å utnytte plassen bedre på gravlunder. Tidligere måtte askeurne være omsluttet av jord på alle sider.