Universitetene setter i gang flere tiltak

Av: Gunn Kvalsvik, Kifinfo
Etter fem år der det nordiske forskningssenteret NORDICORE har forsket på kjønnsbalanse og likestilling i forskning, er det tid for å oppsummere med en konferanse.
Et av innleggene på avslutningskonferansen er fra forskeren Ida Drange fra OsloMet, som har skrevet en artikkel sammen med Maria Pietilä, Liza Reisel og Charlotte Silander.
– Tittelen på innlegget du skal holde, What policies are implemented in Nordic universities and what policies work?, er ganske ambisiøst. Hva skal du egentlig snakke om?
– Ja, det er kanskje en kraftfull tittel. Konkret skal jeg snakke om innholdet og funnene vi har presentert i artikkelen vi publiserte forrige uke, sier Ida Drange.
– Målet med forskningen er å kartlegge likestillingstiltak ved nordiske universiteter, samt å måle hvilken effekt de har, altså om tiltakene er årsaken til at andelen kvinner i toppstillinger i akademia øker.
Kartlegging i tre land
Studien er basert på intervjuer med likestillings- og HR-rådgivere ved utdanningsinstitusjoner i Norge, Sverige og Finland. I alt er det 37 universiteter som er med i studien: 14 i Sverige, 14 i Finland og 9 i Norge.
– Vi intervjuet dem om når de begynte med et tiltak, hvor lenge tiltaket varte og når de eventuelt avsluttet tiltaket.
Til sammen fant forskerne fire typer tiltak: positiv særbehandling, karrierefremmende tiltak for kvinner, opplærings- og bevisstgjøringstiltak og organisasjonstiltak.
Tiltakene ble deretter kategorisert etter om de ble rettet mot enkeltpersoner eller organisasjonen, og om de hadde til formål å inkludere eller endre.
– Tiltak for å inkludere har det til felles at de understøtter kvinner, enten i form av mentorprogram eller andre tiltak som tilrettelegger for enkeltpersoner. Tiltakene for å endre er på den andre siden ment å endre systemet, sier Drange.
Og hva virker?
Etter å avdekke hva som finnes av tiltak, er spørsmålet om tiltakene virker, og i så fall hvilke som virker best.
– Vi klarer å måle en positiv effekt av strukturelle tiltak, sier Drange. Det gjelder både strukturelle tiltak for å inkludere, som positiv særbehandling, og for å endre; organisasjonstiltak.
– Det er dermed ikke sagt at individuelle tiltak ikke virker, men det har vi har ikke målt, understreker forskeren.
– Vi finner effekt av likestillingsrådgiver eller likestillingskomiteer og rekrutteringsstøtte og finansiering for kvinner. Men ingen av disse tiltakene ser ut til å virke veldig mye bedre enn de andre, sier Drange.
En studie av norske forskningsinstitusjoner fra i høst fant også at likestillingsrådgivere og gode systemer ga resultater for likestilling og mangfold.
– Øvrige tiltak måler vi statistisk null-effekt av, noe som betyr at vi kan ikke finne støtte for at de virker. Til det trengs det mer forskning.
Nøkkelord
Kontakter
Kristin AuklandSeniorrådgiver
Tel:22 03 80 86Tel:95 12 14 86ka@kilden.forskningsradet.noBilder

Lenker
Om Kifinfo
Kifinfo drives av Kilden kjønnsforskning.no for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen). Sekretariat hos Universitets- og høgskolerådet.
Følg pressemeldinger fra Kifinfo
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Kifinfo på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Kifinfo
Nytt kurs for akademia: Nå skal forskningssektoren bli bedre på mangfoldsledelse29.10.2025 14:01:10 CET | Pressemelding
Det handler om å integrere mangfoldsperspektiver i forskning, bredere representasjon og om inkluderende ledelse. – Et helhetlig ansvar, sier Marthe Amundsen, som er med på å utvikle et nytt kurs.
Utfordrer myten om at forskeren jobber døgnet rundt24.10.2025 12:10:29 CEST | Pressemelding
Noen satser alt, andre forlater akademia. Men de fleste tar middelveien. Ny studie viser hvordan forskere forholder seg til idealet om å jobbe 24/7.
Slik rammet pandemien positivt: Studentene fikk bedre karakterer og forskerne større nettverk20.10.2025 10:45:59 CEST | Pressemelding
– Disse positive funnene var noe av det mest oppsiktsvekkende, sier forsker Sabine Wollscheid. Hun har undersøkt langtidskonsekvenser av covid-19.
Forskning på likestilling i Arktis fanger ikke opp lokale forhold13.10.2025 09:23:35 CEST | Pressemelding
Det er store sosiokulturelle forskjeller mellom nord og sør, mener forsker Mervi Heikkinen. Området nord i Norge, Sverige og Finland beskrives ofte som en mannsregion der mange studenter er de første i familien som tar høyere utdanning.
Mannsdominans truer matematikk, IKT- og teknologifagene18.9.2025 11:30:57 CEST | Pressemelding
Fagene har fortsatt for få kvinnelige forskere. Evalueringsrapport tror det har konsekvenser for den faglige kvaliteten.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom
