UNICEF ber regjeringen innføre 18 års aldersgrense på energidrikk

I UNICEF Norges innspill til Helse- og omsorgskomiteens behandling av Folkehelsemeldingen, som er til høring torsdag, viser vi til spørreundersøkelser der barn selv opplyser å ha opplevd søvn- og konsentrasjonsproblemer etter å ha drukket energidrikker. 

I tillegg til at denne typen drikke kan gå utover barns skolegang, viser forskning at de negative effektene av inntak av energidrikk over tid, kan føre til mer alvorlige atferds- og helseproblemer.

– Vi merker oss at regjeringen anerkjenner at for høyt inntak av koffein kan medføre helseskader. En høy andel barn rapporterer selv å ha drukket energidrikk for å holde seg våken i forbindelse med skolearbeid. Vi mener derfor at regjeringen må innføre forbud mot markedsføring og salg av energidrikk til barn. Dette vil være i tråd med statens forpliktelse til å sørge for barnets rett til helse og skolegang, sier direktør for barns rettigheter og bærekraft i UNICEF Norge, Kim Gabrielli.

UNICEF Norge er generelt bekymret over statens manglende evne til å beskytte barn og unge mot markedsføring av usunn mat og drikke. I tråd med Barnekonvensjonens artikkel 24 og FNs barnekomité bør «barns eksponering for hurtigmat med mye fett, sukker eller salt, mye energi og lavt innhold av vitaminer og mineraler, begrenses». Studier gjennomført de siste 20 årene indikerer at denne typen markedsføring er en sterk bidragsyter til økende fedme blant barn og unge.

– I dag gir Markedsføringsloven lite rettledning i disse spørsmålene og til hvordan ulike aktører kan ivareta barns rett til helse. Bransjen er i stor grad selvregulerende gjennom retningslinjer som begrenser markedsføring rettet mot barn. Vi opplever at bransjen ikke i tilstrekkelig grad selv overvåker og sanksjonerer etterlevelsen av disse. UNICEF foreslår derfor at Helse- og omsorgskomitéen ber regjeringen legge frem forslag til et lovregulert forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn, sier Gabrielli.

UNICEF Norge ber også regjeringen utarbeide en handlingsplan for å bedre barns og barnefamiliers matvaner for å redusere helseulikheten og derigjennom styrke den generelle folkehelsen.

– Det legges ofte vekt på voksnes valgfrihet til å spise og drikke det de vil. Men når det gjelder barna våre, kan vi ikke forvente at de tar opplyste valg og regulerer eget inntak av energidrikker og andre skadelige mat- og drikkevarer. Det er vår rolle som ansvarlige voksne og foreldre å bidra til at barna tar sunne valg i hverdagen, sier Gabrielli.