Unge bønder er positive til automatisering

Det viser en undersøkelse Respons Analyse har gjennomført på vegne av Fremtind, forsikringsselskapet til SpareBank 1 og DNB. Det er gårdbrukere i Agder og på Sør-Østlandet som i størst grad oppgir at de ønsker å automatisere driften på gården.

– Vi anbefaler automatisering, eller robotisering, på gårder. Det kan gi færre skader på både mennesker og materiell, sier skadeforebygger Therese Nielsen i Fremtind.

Landbruk er en utsatt bransje. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at landbruksyrket i større grad enn andre yrkesgrupper er utsatt for dødsulykker.

– Det er klart vi er bekymret for skader på gården, forteller Tore og Merethe Svendsrud. De er far og datter, og sammen driver de gården sin i Modum som et familieforetak.

Traktorkjøring spesielt utsatt

I undersøkelsen oppgir bøndene at det er innenfor melking, traktorkjøring, overvåking og sprøyting at de planlegger automatisering.

Skadeforebyggeren skulle gjerne sett mer automatisering i andre områder innenfor landbruk.

– Vi ser at mange bønder er veldig automatisert når det gjelder alt inne i fjøset, som fôring, gjødselhåndtering, melking, skraping, og at de til og med har klømaskiner til kua. Vi mottar få henvendelser vedrørende skader på utstyret, så det er helt klart færre skader med stor grad av automatisering.

Men ifølge SSB er to av tre dødsulykker i landbruket knyttet til bruk av traktor og redskap. Ulykkene skyldes ofte manglende verneinnretninger, mangelfullt vedlikehold eller uforsvarlig bruk av teknisk utstyr. I undersøkelsen oppgir 22 prosent at de har eller kommer til å automatisere traktorkjøring.

I Modum er familien Svendsrud veldig bevisst på farene som store maskiner utgjør, både for dem selv og for besøkende på gården deres.

– Vi har både maskiner og traktorer og det kan fort gå galt. Så vi må hele tiden tenke gjennom hva vi driver med, så det ikke blir noen skader, sier Tore Svendsrud.

Mange fordeler med automatisering

– Det er mindre risiko for personskader, og om man automatiserer kan det også tas i bruk maskiner som ikke er så store som dagens traktorer. Traktorer ødelegger topplaget på jorda og gjør den mer sårbar for tørke og vann, sier Nielsen.

• Mindre risiko for personskader
• Bonden kan bruke kjemikalier på en mer skånsom måte.
• Det kan tas i bruk maskiner som ikke er så store som dagens traktorer. Traktorer ødelegger topplaget på jorda og gjør den mer sårbar for tørke og vann.
• Roboter kan høste inn på en mer skånsom måte, samt erstatte mennesker og gjøre bonden mindre sårbar ved behov for sesongarbeidskraft.
• Automatiserte prosesser med overvåking (for eksempel med droner) av ugress, vanning, gjødsling med mer, vil gjøre prosessene hos bonden enda mer effektive. Skånsomt for produktet, skånsomt for miljøet, og bidrar til klimaløftet. Traktorrobot sendes ut og sprøyter kun der det er ugress, eller vanner der det trengs, og plukker ugresset.
• Mer skånsom drift av jorda som igjen forhindrer for eksempel skade ved flom.
• Med overvåking fra droner kan bonden enklere drive vekselbruk, da dronen overvåker kvaliteten på jorda.

Funn fra undersøkelsen

• Nær 1 av 4 (22%) gårdbrukere har eller skal automatisere driften på gården (melking, traktorkjøring og overvåking/sprøyting).
• Én av tre gårdbrukere under 41 år har eller skal automatisere driften på gården.
• Kun 10 prosent av gårdbrukerne på landsbasis vurderer å automatisere arbeidet med sortering/plukking.
• Det er gårdbrukere i Agder og Sør-Østlandet som i størst grad oppgir at de ønsker å automatisere driften på gården (22,4 %).
• 22 prosent sier at de har eller kommer til å automatisere traktorkjøring.