Av-og-til

Ungdomsdrikking bekymrer

Del
Tall fra Ungdata-undersøkelsen viser at ungdomsskoleelever i mange kommuner i Troms og Finnmark drikker mye alkohol, og at kommuneforskjellene er store. Vi er bekymret for noen av tallene, sier alkovettleder.
UTSETT DEBUT: – Det er god grunn til å utsette ungdoms alkoholdebut, og å redusere inntaket så lenge som mulig. Vi ser at tidlig alkoholdebut og høyt inntak som ung – henger sammen med høyt inntak som voksen, med de utfordringene det innebærer, sier Pettersen i Av-og-til.
UTSETT DEBUT: – Det er god grunn til å utsette ungdoms alkoholdebut, og å redusere inntaket så lenge som mulig. Vi ser at tidlig alkoholdebut og høyt inntak som ung – henger sammen med høyt inntak som voksen, med de utfordringene det innebærer, sier Pettersen i Av-og-til.

I vår ble Ungdata-undersøkelsen gjennomført blant ungdomsskoleelever i Troms og Finnmark. I undersøkelsen ble ungdommene stilt en rekke spørsmål, blant annet om hvor ofte de drakk alkohol og om de fikk lov av foreldrene å drikke alkohol.

– Ungdata-tallene gir oss verdifull innsikt i ungdommens liv, og en god pekepinn på hvor skoen trykker blant ungdommene våre, sier generalsekretær Katrine Gaustad Pettersen i alkovettorganisasjonen Av-og-til, som har studert undersøkelsen.

Undersøkelsen viser blant annet at en av fire ungdommer i 10. klasse har vært beruset det siste året, og at sju prosent av 10.-klasseelever får lov å drikke alkohol av foreldre og foresatte.

– Vi synes tallene er høye. Vi vet at ungdom og alkohol er risikosport, og at sannsynligheten for vold, overgrep, sex man angrer på og deling av uønsket innhold i sosiale medier øker i takt med alkoholinntaket, sier Pettersen.

Hun understreker imidlertid at den største bekymringen er knyttet til enkeltkommuner sine tall – som noen steder er veldig høye.

– Tallene bekymrer oss

Innad i fylket er forskjellene store når det gjelder ungdom og alkoholbruk, viser Ungdata-undersøkelsen. På spørsmålet om ungdommen drikker alkohol jevnlig, er snittet for all ungdom i Norge 5 prosent. På kommunenivå i Troms og Finnmark er bildet imidlertid veldig annerledes.

– Vi ser at kommunene skiller seg veldig fra hverandre, og at så mange som 24 prosent i Båtsfjord, 22 prosent i Dyrøy, 15 prosent i Storfjord og 14 prosent i Vardø drikker alkohol jevnlig blant ungdomsskoleelevene. Dette inkluderer 13 og 14-åringene som går i 8. klasse, og tallet bekymrer oss.

Til sammenlikning svarer 6 prosent det samme i Harstad, Tromsø, Alta, Hammerfest og Senja, 3 prosent i Sør-Varanger, 2 prosent i Vadsø og 0 prosent i Nordkapp.

Færre svarer at de ikke drikker

I Norge svarer 85 prosent av ungdomsskoleelever at de ikke drikker alkohol, eller kun har smakt et par ganger. I en rekke kommuner i Troms og Finnmark er andelen betydelig lavere.

– I Båtsfjord svarer bare 53 prosent det samme, i Dyrøy 56 prosent – og i Storfjord og Vardø er tallene 68 og 72 prosent fremdeles mye lavere enn snittet.

Her er Sør-Varanger blant kommunene hvor færrest drikker alkohol, med 91 prosent av ungdomsskoleelever som svarer dette. I Tromsø er tallet 83 prosent, i Nordkapp 88 prosent, Harstad 82 prosent, Vadsø 89 prosent, Alta 85 prosent, Hammerfest 83 prosent og Senja 81 prosent.

Foreldre: – Ta en prat med ungdommen

Pettersen i Av-og-til er tydelig på at den beste medisinen mot ungdom og alkohol, er foreldre som setter klare grenser.

– Til tross for hva mange tror, er faktisk foreldre de ungdom hører mest på når det kommer til alkohol. Og forskning viser at ungdom med klare regler for alkohol hjemme, drikker mindre enn jevnaldrende.

Hun peker på at når ungdom i Troms og Finnmark er spurt i Ungdata-undersøkelsen om de får lov av foreldrene å drikke alkohol, svarer mange nei.

– Snittet i Norge er 5 prosent, og de aller fleste kommunene i fylket ligger lavere. Som Tromsø, Alta, Harstad, Hammerfest og Sør-Varanger hvor mellom 4-2 prosent svarer ja. Det er vi glad for å se!

Samtidig er det noen kommuner som skiller seg ut. Som Senja, Karlsøy og Balsfjord med 9, 11 og 10 prosent.

– At én av ti ungdomsskoleelever får lov til å drikke alkohol hjemme, mener vi er for mange, sier Pettersen.

Hun oppfordrer foreldre til å ta en prat med ungdommen sin, og til å sette klare grenser for alkohol hjemme. Hun advarer også foreldre mot å sende med ungdommen alkohol på fest, i håp om å få større kontroll på hva de drikker.

– Det er en seiglivet mye at det gir økt kontroll å sende med ungdommen alkohol. Vi ser at dette ofte ender opp i tillegg til det ungdommen allerede har planlagt å drikke, eller får tilbudt på fest, sier hun.

Utvalgte kommunetall

Drikker alkohol jevnlig

Snitt i Norge: 5 prosent

Båtsfjord: 24 prosent

Dyrøy kommune (veldig liten): 22 prosent

Storfjord: 15 prosent

Vardø: 14 prosent

Hammerfest: 6 prosent

Alta: 6 prosent

Harstad: 6 prosent

Senja: 6 prosent

Tromsø: 6 prosent

Sør-Varanger: 3 prosent

Vadsø: 2 prosent

Nordkapp: 0 prosent

Drikker ikke alkohol/bare smakt noen få ganger

Snitt i Norge: 85 prosent

Sør-Varanger: 91 prosent

Vadsø: 89 prosent

Nordkapp: 88 prosent

Alta: 85 prosent

Hammerfest: 83 prosent

Tromsø: 83 prosent

Harstad: 82 prosent

Senja: 81 prosent

Vardø: 72 prosent

Storfjord: 68 prosent

Dyrøy: 56 prosent

Båtsfjord: 53 prosent

Får lov av foreldre/foresatte å drikke alkohol

Snitt i Norge: 5 prosent

Karlsøy: 11 prosent

Balsfjord: 10 prosent

Senja: 9 prosent

Vardø: 7 prosent

Dyrøy kommune: 6 prosent

Storfjord: 5 prosent

Alta: 4 prosent

Nordkapp: 4 prosent

Tromsø: 4 prosent

Hammerfest: 3 prosent

Harstad: 3 prosent

Båtsfjord: 2 prosent

Sør-Varanger: 2 prosent

Vadsø: 1 prosent

Om Ungdata-undersøkelsen 

Ungdata er lokale barn- og ungdomsundersøkelser der skoleelever over hele landet svarer på spørsmål om hvordan de har det, og hva de driver med på fritiden. Undersøkelsene er tilpasset barn og ungdom på mellomtrinnet (5.-7.-trinn), ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Tallene i denne saken er hentet fra fylkesrapporten på ungdomsskolenivå i Troms og Finnmark, og dataoversikten i Ungdatas kartfunksjon: https://www.ungdata.no/kartside/ 

Om Av-og-til

Av-og-til er en alkovettorganisasjon. Vi vil bidra til å redusere de negative følgene av alkoholbruk i samfunnet og gjøre hverdagen tryggere for alle. Vi jobber for at flest mulig skal bruke alkovett. Det er å tenke gjennom om man skal drikke og hvor mye man skal drikke i ulike situasjoner. Alkovett er spesielt viktig på noen områder, og våre satsningsområder for perioden 2021-2025 er: Barn og unge, båt- og sjøliv, ungdom og alkohol, helse og idrett. Bak Av-og-til står bredden av det frivillige Norge. 49 organisasjoner er medlemmer, og mange samarbeider med oss om kampanjene våre både nasjonalt og lokalt. Vi ble etablert i 1981 som Alkokutt, men skiftet i 2007 navn til Av-og-til.

Bilder

UTSETT DEBUT: – Det er god grunn til å utsette ungdoms alkoholdebut, og å redusere inntaket så lenge som mulig. Vi ser at tidlig alkoholdebut og høyt inntak som ung – henger sammen med høyt inntak som voksen, med de utfordringene det innebærer, sier Pettersen i Av-og-til.
UTSETT DEBUT: – Det er god grunn til å utsette ungdoms alkoholdebut, og å redusere inntaket så lenge som mulig. Vi ser at tidlig alkoholdebut og høyt inntak som ung – henger sammen med høyt inntak som voksen, med de utfordringene det innebærer, sier Pettersen i Av-og-til.
Last ned bilde

Om Av-og-til

Av-og-til
Av-og-til
Torggata 1
0181 Oslo

23 21 45 30https://www.avogtil.no/

Av-og-til er en alkovettorganisasjon. Vi setter fokus på situasjoner der alkohol utgjør en særlig risiko eller kan være til ulempe for andre. Av-og-til vil bidra til å redusere de negative følgene av alkoholbruk i samfunnet og gjøre hverdagen tryggere for alle.

Følg pressemeldinger fra Av-og-til

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Av-og-til på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Av-og-til

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye