Medietilsynet

Undersøkelse fra Medietilsynet om kommersielt press på nett: Én av ti unge er blitt lurt til å kjøpe noe

Del

Nesten én av ti 16–24-åringer mener de har blitt lurt til å kjøpe noe på internett det siste året, viser en undersøkelse fra Medietilsynet. Andelen er dermed dobbelt så høy som i befolkningen generelt. – Tallene viser at det er viktig å utvikle kritisk medieforståelse fra tidlig alder, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.

Også Forbrukerrådet mener kommersielt press, særlig rettet mot barn og unge, er en stor utfordring. Foto Medietilsynet
Også Forbrukerrådet mener kommersielt press, særlig rettet mot barn og unge, er en stor utfordring. Foto Medietilsynet

Fire prosent av alle nordmenn oppgir å ha blitt lurt til å kjøpe noe på internett sist år, viser Medietilsynets undersøkelse om kritisk medieforståelse. Aldersgruppen 16-24 år skiller seg ut, der ni prosent oppgir å ha blitt lurt til å kjøpe noe på nett.

– Fra våre undersøkelser ser vi også at yngre sliter mer enn andre grupper med å skille reklame fra redaksjonelt stoff. Det bygger opp om behovet for å styrke denne gruppens digitale dømmekraft og kritiske medieforståelse, sier Velsand.

Forbrukerrådet: Urovekkende at så mange unge blir lurt

Medietilsynets undersøkelse viser også at de mellom 16 og 24 år føler seg mindre kompetente enn gjennomsnittet i befolkningen til å håndtere en situasjon der de kan bli lurt til å kjøpe noe. Også Forbrukerrådet mener kommersielt press, særlig rettet mot barn og unge, er en stor utfordring.

– Når vi legger til at denne aldersgruppen har større vanskeligheter med å gjennomskue reklame forkledd som redaksjonelt stoff, er det oppskriften på å bli lurt. Det er urovekkende at dobbelt så mange i alderen 16-24 år som i befolkningen generelt mener de er blitt lurt til å kjøpe noe. Næringsdrivende som markedsfører seg mot barn og unge, må sørge for at det kommer tydelig frem at det faktisk er snakk om reklame, sier Thomas Iversen, juridisk seniorrådgiver i Forbrukerrådet.

Reklame i digitale spill rettet mot barn oppleves spesielt utfordrende for mange. Forbrukerrådet snakker jevnlig med foreldre som opplever kjøpepress som følge av reklame i mobilspill rettet mot små barn.

To av ti unge betaler for en tjeneste de trodde var sagt opp

Andelen som betaler for en tjeneste de trodde de hadde sagt opp, er også større blant de yngste enn i befolkningen generelt. To av ti i gruppen 16 - 24 år svarte at de har gjort dette, mot litt over én av ti i hele befolkningen.

Forbrukerrådet har tidligere avdekket at det er vanskelig å si opp avtaler om digitale tjenester. – Vi mener at det må være like lett å si opp en digital tjeneste, som det er å begynne å abonnere på samme tjeneste, sier Iversen.

Les hele rapporten «Håndtering av kommersielt press på internett og evne til å skille kommersielle og redaksjonelle kilder» her

Medietilsynets undersøkelse om kommersielt press på nett

  • 4 prosent av oppgir at de er blitt lurt til å kjøpe noe på internett. I gruppen 16-24 år er andelen 9 prosent.
  • 35 prosent vurderer at de er kompetente til å håndtere en situasjon der de kan bli lurt til å kjøpe noe på nett. Andelen er litt lavere i gruppen 16-24 år (31 prosent).
  • 12 prosent oppgir å ha betalt for en tjeneste de trodde at de hadde sagt opp. I gruppen 16-24 år er andelen langt høyere (20 prosent).
Kilde: Medietilsynets undersøkelse om befolkningens kritiske medieforståelse fra 2021. Undersøkelsen er gjennomført av Kantar i samarbeid med professor Tore Slaatta i medievitenskap i TSL Analytics og professor Ola Erstad i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, på oppdrag fra Medietilsynet.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Også Forbrukerrådet mener kommersielt press, særlig rettet mot barn og unge, er en stor utfordring. Foto Medietilsynet
Også Forbrukerrådet mener kommersielt press, særlig rettet mot barn og unge, er en stor utfordring. Foto Medietilsynet
Last ned bilde

Om Medietilsynet

Medietilsynet
Medietilsynet
Nygata 4
1607 Fredrikstad

69 30 12 00http://www.medietilsynet.no

Medietilsynet skal bidra til å realisere statens mediepolitiske mål. Våre hovedoppgaver er å fremme demokrati og ytringsfrihet gjennom mediemangfold og kritisk medieforståelse. Vi veileder om barn og unges bruk av digitale medier, setter aldersgrenser for kinofilm, forvalter støtteordninger, behandler søknader om og fordeler pressestøtte og fører tilsyn med kringkasting. Tilsynet er underlagt Kulturdepartementet.

Følg pressemeldinger fra Medietilsynet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Medietilsynet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Medietilsynet

Nå kan lokalradioene søke om 21,6 millioner kroner i støtte15.10.2021 07:00:00 CEST | Pressemelding

Omkring halvparten av støtten på 21,6 millioner kroner til lokalkringkastere som er foreslått i statsbudsjettet for neste år, skal øremerkes prosjekter for å digitalisere lokalradioene. – Ved å hjelpe lokalradioene å gå over til digitale sendinger, er vi med på å opprettholde et bredt mangfold av lokalradioer i Norge, sier Hanne Nistad Sekkelsten, direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022: Medietilsynet får 2,5 millioner kroner mer til tiltak for kritisk medieforståelse12.10.2021 13:32:45 CEST | Pressemelding

Regjeringen foreslår å øke Medietilsynets budsjett med 2,5 millioner kroner neste år for å styrke befolkningens kritiske medieforståelse. – Medieutviklingen stiller store krav til mediebrukernes kompetanse, for eksempel for å kunne oppdage desinformasjon og falske nyheter. Jeg er derfor svært glad for at regjeringen støtter vårt ønske om å styrke dette feltet, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom