UiT Norges arktiske universitet

UiT Norges arktiske universitet – fortsatt en drivkraft i nord

Del

Arktis og nordområdene har aldri vært viktigere. Derfor skal UiT videreutvikle sin arktiske profil. Slik kan vi fortsatt være en drivkraft i nord.

Dag Rune Olsen og Marianne Johnsen. Foto: UiT Norges arktiske universitet
Dag Rune Olsen og Marianne Johnsen. Foto: UiT Norges arktiske universitet

Året 2022 er et jubileumsår for UiT Norges arktiske universitet på flere måter. Det er 150 år siden Tromsø museum – i dag Norges arktiske universitetsmuseum – ble etablert, og ikke minst er det 50 år siden vår daværende konge, kong Olav, offisielt åpnet Universitetet i Tromsø. Mandatet og samfunnsoppdraget som universitetet ble gitt var tydelig; institusjonen skulle bidra til utvikling av landsdelen gjennom kunnskap og kompetanse. Samtidig skulle det nye universitetet finne sin plass ved siden av de øvrige høyere utdanningsinstitusjonene. Arbeidsdeling i sektoren var med andre ord allerede da forventet av myndighetene våre. Siden da har universitetet også tatt en verdensledende posisjon innen arktisk forskning, noe vi skal fortsette å ha. Samfunnsoppdraget ligger fast og er om mulig forsterket gjennom den nye strategien som styret nettopp har gitt institusjonen.

I 1968 hadde det allerede vært drevet forskning i og på nordområdene i en årrekke, med Tromsø som utgangspunkt, og Nordlysobservatoriet ved Prestvannet på Tromsøya var en av grunnpilarene da universitetet ble opprettet. Studiene av den øvre atmosfæren ble styrket da EISCAT-samarbeidet startet i 1975. Fusjonen med Høgskolen i Finnmark i 2013 befestet universitetets nordområdefokus. Samme år endret universitetet navn til Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. I tillegg til Tromsø fikk universitetet studiesteder i Alta, Kirkenes og Hammerfest. Senere har vi fusjonert også med høyskolene i Harstad og Narvik, og det siste tilskuddet fikk vi ganske nylig, da Nordland kunst- og filmhøgskole ble en del av UiT. Nå har vi 11 studiesteder spredt over hele landsdelen.

Ved flere anledninger opp gjennom årene har det vært uttrykt politisk hvor viktig nordområdene er, og hvilken rolle universitetet vårt spiller i den sammenhengen. Sist gang var i februar i år, da statsminister Jonas Gahr Støre holdt sin nordområdetale foran et fullsatt auditorium på UiT i Tromsø. Han siterte blant annet fra Hurdalsplattformen: «Den nye nordområdepolitikken har som mål å snu den negative befolkningsutviklingen. Utnytte de lokale verdiene til å skape vekst. Gjøre nordområdene til sentrum for grønn omstilling, og ha større ringvirkninger og fremme nye initiativ for samarbeid med våre naboer».

For å få det til, trenger vi et sterkt universitet, forankret i Arktis, som utvikler ny kunnskap og utdanner fremtidens arbeidskraft. Universitetet vårt er også særdeles viktig av utenriks- og sikkerhetspolitiske grunner. Arktis har gått fra å være et uoppdaget og ukjent område som ble kartlagt av polfarere som Fridtjof Nansen og Roald Amundsen på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, til å bli sentrum i verden. I mai viste en hemmeligstemplet rapport at USA vil trappe opp sin aktivitet i Arktis og blant annet bruke milliarder av kroner på den amerikanske flystasjonen Thulebasen på Grønland. Et russisk flagg ble plantet på havbunnen under Nordpolen allerede i 2007. EU lanserte i fjor en egen strategi for en bærekraftig og fredelig utvikling av Arktis; en strategi som også ble lagt frem til Kirkeneskonferansen i år, dagen før Russland invaderte Ukraina. Når isen smelter, åpnes det opp nye skipsruter, og det avdekkes stadig nye og store uutnyttede naturressurser. Dette åpner naturligvis for ny ressursutnyttelse, verdiskapning og næringsliv. Men skal det skje på en bærekraftig måte, må det være tuftet på kunnskap og kompetanse fremkommet gjennom forskning, utvikling og innovasjon. Klimaendringene setter de største avtrykkene i Arktis. Blant annet ser vi at fiskearter flytter på seg når havet blir varmere, noe som kan få konsekvenser for fiskerinæringen. Og det er nettopp i Arktis vi finner de mest dramatiske endringene som den globale oppvarmingen fører med seg. Det er her vi får en pekepinn om hva kloden går i møte.

I sin nordområdetale sa Støre også dette: «Jeg ønsker å arbeide for at nordområdene skal bli et sentrum for bærekraftig energi, teknologi og mat. Nå er det grønne skiftet her, og nøkkelen her i nord er naturgitte forutsetninger.» Her er forskning en avgjørende faktor, og flere av våre forskningsmiljøer jobber nettopp med å se på nye og grønne energiløsninger og hvordan vi kan høste av havet på en mer bærekraftig måte, men også hvordan man kan sikre økt livskvalitet og økt bolyst for oss som bor her. At det finnes et universitet så langt nord, med 11 studiesteder spredt over hele landsdelen, er i seg selv en avgjørende faktor for at folk skal ønske å bli boende her.

UiT har et omfattende internasjonalt samarbeid, ikke minst knyttet til Arktis og nordområdene – et samarbeid som er cirkumpolart, men som også omfatter europeiske universiteter og andre godt sør for polarsirkelen. Vi må se i øynene at vårt samarbeid med vår store nabo i øst vil ligge brakk i overskuelig fremtid og at vi dermed må tenke nytt om det arktiske samarbeidet. Det betyr imidlertid ikke at vår forskning knyttet til russisk språk, kultur, historie og politikk blir mindre viktig; snarere tvert imot. Den geopolitiske situasjonen taler for et tettere samarbeid nord i Norden; det samme gjør det grønne skiftet og den omstillingen som både norsk, svensk og finsk næringsliv står overfor. Her kommer vårt tette samarbeid med våre søsterinstitusjoner nord i Sverige og Finland godt med, og sammen med næringsaktører og regionalpolitiske myndigheter kan vi skape et belte nord i Norden som fronter bærekraftig verdiskapning og samfunnsutvikling. 

UiT har nettopp fått en ny strategi. Den skal ligge til grunn for våre veivalg og prioriteringer og hvordan vi skal utvikle institusjonen og samarbeidet med samfunnet rundt oss, lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi har vært opptatt av å involvere bredt i utviklingen av ny strategi, internt i hele organisasjon, men ikke minst også samfunns- og næringsliv i hele regionen vår. Vi har satt umåtelig pris på alle innspill og høringsuttalelser vi har mottatt. De har vært av stor verdi. Som en stor samfunnsaktør er vi helt avhengig av å ha et tett og godt samarbeid med verden rundt oss. Og skal vi klare å levere det samfunnet trenger,må vi ha en åpen og inkluderende dialog om hva som forventes. Vi ønsker å være en arena hvor vi i fellesskap utvikler kunnskapen som skal forme samfunnet vårt i tiden fremover, utnytte kraften i mangfold og gjøre vår arktiske dimensjon til et fortrinn.

Kontakter

Marianne E. JohnsenStyrelederUiT Norges arktiske universitet

Tel:93 66 30 00

Bilder

Dag Rune Olsen og Marianne Johnsen. Foto: UiT Norges arktiske universitet
Dag Rune Olsen og Marianne Johnsen. Foto: UiT Norges arktiske universitet
Last ned bilde

Om UiT Norges arktiske universitet

UiT Norges arktiske universitet
UiT Norges arktiske universitet
Hansine Hansens veg 18
9019 Tromsø

77 64 40 00https://uit.no/

Følg pressemeldinger fra UiT Norges arktiske universitet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra UiT Norges arktiske universitet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra UiT Norges arktiske universitet

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom