– Dette er veldig bra. Vi vet etter hvert, gjennom RePAST, en god del om hvordan man i andre europeiske land forholder seg til konflikter som har utgangspunkt i historien, som i Kosovo, Spania og Tyskland. Midlene vi har fått av Forskningsrådet gjør oss i stand til å formidle hvordan vi kan overføre denne kunnskapen til hvordan vi selv forholder oss til slike konflikter her hjemme i Norge, sier dosent Kenneth Andresen ved UiAs Institutt for nordisk og mediefag.

– Dette kommer på et tidspunkt der vi diskuterer ulike framstillinger av Norges vanskelige historie under andre verdenskrig, ikke minst gjennom debatt om dokumentarbøker, spillefilmer og TV-serier, som for eksempel Atlantic Crossing. Så temaet er høyaktuelt også her i Norge, sier Andresen.

Fokus på konflikter i Europa

Gjennom RePAST, som i 2017 ble initiert av Universitetet i Agder, har et konsortium bestående av 26 forskere fra ni universiteter i åtte land i Europa, sammen med en større ekspertgruppe av diplomater, EU-byråkrater, tidligere FN-arbeidere og tids- og stedsvitner fra land med interne konflikter, sett nærmere på hvordan eldre konfliktdiskurser hentes frem og påvirker konflikter i dag også. Hensikten er å få innsikt i og gi råd til beslutningstakere og sivilsamfunn om hvordan slike skygger fra fortiden kan håndteres i dag.

Case-studier i land med konflikter

– I arbeidet har vi gjennomført case-studier i Bosnia-Hercegovina, Kypros, Tyskland, Hellas, Kosovo, Irland, Polen og Spania – alle land som har gjennomlevd store konflikter tidligere. Vi ønsker å forstå hvilke aspekter av ulik vanskelige arv som lever på en problematisk måte i dag, og som skaper hindringer for integrasjonen og forholdet til de forskjellige befolkningene i Europa, sier Kenneth Andresen.

– Målet har ikke vært å skape en felles forståelse av fortiden, men å skape et bedre klima for å forstå hvordan fortiden både skiller og forener oss som innbyggere i et land, og også i Europa. Det er også et mål å gjøre dette slik at den oppvoksende slekt bedre kan se hvordan fortidens konflikter ikke alltid må være med på å skape konflikter i dag, sier han.

Interaktivt dataspill og mørk turisme på norsk

Som en del av forskningsarbeidet er det utarbeidet flere formidlingstiltak rettet mot barn, unge og voksne i landene som er undersøkt. Det er laget et interaktivt dataspill for bruk i skolene, for blant annet å utvikle elevenes evne til å skille udokumenterte påstander og historier fra dokumenterte kilder. Spillet, som foreløpig finnes i en beta-versjon,  introduseres i flere land i Europa til neste år.

Det er også laget et eget digitalt verktøy som skal brukes til egen-guidede turer og undervisning knyttet til «dark tourism», eller «mørk turisme», i åtte europeiske byer. Dette er turisme til områder som har gått igjennom ulike konflikter, en økende trend i turisme i Europa. Videre er det planlagt formidlingskonferanser både i Brussel og i en rekke europeiske land i nær fremtid om hvordan historier fra fortiden påvirker vår forståelse av konflikter i dag.

Undervisning og dokumentarfilm

– Det interaktive dataspillet foreligger i dag kun på engelsk og på språkene i landene som er undersøkt direkte. Men alle land har gamle konflikter som påvirker forståelsen av samfunnet i dag, også Norge. Vi vil derfor å oversette dataspillet til norsk, slik at det kan tilbys til norske skoler og eventuelt andre interesserte også, sier Kenneth Andresen.

Det skal også lages en dokumentarfilm basert på livene til mennesker som levde gjennom konfliktene i Kosovo på 1990-tallet, og hvordan d opplever dette i dag. Dette arbeidet er i dag påbegynt gjennom et samarbeid mellom UiA og produksjonsselskapet Dokufilm AS i Kristiansand.

– Midlene fra Forskningsrådet vil dermed gi RePAST-prosjektet verktøy til å synliggjøre prosjektets resultater og innovasjon Norge også, og vil være et fint tillegg til formidlingen som opprinnelig var planlagt i andre land i Europa nå som prosjektet ferdigstilles, sier dosent Kenneth Andresen.