Uakseptable forskjeller i barns oppvekstsvilkår i Norge - Kommuneanalyse 2018

Oslo, 3. desember 2018:

- Det er grunnleggende uakseptabelt at tjenester og tilbud til barna er avhengig av på hvilken adresse og i hvilken kommune de bor, sier Kim N. Gabrielli, assisterende generalsekretær i UNICEF Norge.

UNICEF Norge har siden 2014 utført en årlig analyse der vi ser på hvor mye penger hver enkelt kommune i Norge bruker per barn, og i hvilken grad de leverer de tjenestene barn har krav på. I 2017 er det fortsatt store forskjeller mellom kommunene. I tillegg går utviklingen i feil vei; forskjellene har nemlig økt mellom de beste og de dårligste kommunene i rangeringen siden 2014. Se vedlegg for rangering av alle kommunene.

- Nest etter familien er antakelig kommunen den viktigste arenaen for å innfri barns grunnleggende rettigheter. Barn har rett til et likeverdig tilbud ifølge Barnekonvensjonen, uavhengig av hvilken kommune de vokser opp i. Det skal være barnets behov som styrer hvilket tilbud den enkelte gutt og jente får, sier Gabrielli.

Verdens beste land å vokse opp i, men ikke likt for alle
I årets kommuneanalyse ser vi at det både er stor forskjell på kvalitet i tilbudet og hvor mye penger hver enkelt kommune bruker på barna. Det er store forskjeller på hvilken type kommune et barn vokser opp i: For et barn som er bor i en kraftkommune eller i en liten kommune er oddsen for å få et bedre tilbud klart bedre, enn hvis vokser opp i en av de store kommunene eller storbyene. Kraftkommuner og de små kommunene bruker også mer penger per barn.

Det skiller fortsatt flere hundre tusen kroner mellom kommunene som bruker mest og minst per barn. De små kommunene bruker 50 prosent mer enn de største kommunene per barn. Det er kommunene som bruker mest penger per barn som leverer det beste tjenestetilbudet.Eksempelvis bruker Bykle, kommunen som scorer best i 2017, 226 000 kroner per barn i kommunen. Hornindal bruker 97 000 kroner per barn. Bykle scorer 4,5 av 5 mulige poeng i rangeringen vår, mens Hornindal scorer 2,2 poeng. Det som skiller disse kommunene er 129 000 kroner per barn fra kommunen, og en biltur på 9 timer. Kommuner som har like rammebetingelser og inntektsstrømmer burde score likt. Slik er det nødvendigvis ikke. I 2017 finner vi små kommuner både på topp (Bykle og Nesseby), og på bunn (Sokndal) i rangeringen.  Et annet eksempel er hjemmebesøk i forbindelse med fødsel: Sarpsborg og Ullensaker har omtrent like utgifter til kommunehelsetjenesten, men 99 prosent av nyfødte barn får hjemmebesøk innen 2 uker i Sarpsborg – i Ullensaker er denne andelen helt ende på 39 prosent.

- Det er vanskelig å forstå og akseptere at kommuner som har like rammebetingelser og som ofte kun ligger et steinkast fra hverandre tilbyr så ulik kvalitet i tjenestene til barna, sier Gabrielli.

Forskjellene mellom de beste og dårligste kommunene øker
UNICEF Norges kartlegging av kommunenes innsats for barna viser at det fortsatt er store forskjeller mellom dem. Årets tall viser også at gapet fortsetter å øke for fjerde år på rad mellom kommunene som topper og de som kommer sist i rangeringen vår.

- Det er mildt sagt oppsiktsvekkende at vi i Norge ikke klarer å utjevne forskjellen mellom de beste og dårligste kommunene. For fjerde år på rad øker forskjellene og barna i disse kommunene sakker akterut sammenliknet med barn på andre steder i Norge, sier Gabrielli.

Ønsker å gi alle barn likt tilbud og tjenester
Med UNICEF kommuneanalysen ønsker UNICEF Norge å belyse de store geografiske ulikhetene i kommune-Norge som FNs barnekomité påpekte allerede i 2010. Ulikhetene bør drøftes i lys av politiske og administrative prioriteringer lokalt slik at man kan komme dem til livs.

- UNICEFs kommuneanalyse er ikke ment å «henge ut» enkeltkommuner. Tvert imot er den ment som et verktøy for å se hvor skoen trykker. Ved å ta resultatene på alvor, kan en kommune aktivt gå inn å styrke tjenestetilbudet. Vi ønsker å legge til rette for gode diskusjoner både på nasjonalt og lokalt nivå for å komme disse ulikhetene til livs, sier Gabrielli.

Fakta: UNICEF Norges kommuneanalyse 

Om undersøkelsen:
UNICEF Norge kommuneanalysen ser på kommunenes rapporteringer til Statistisk sentralbyrå innen barnevern, skole, barnehage, kommunehelsetjeneste og kulturtilbud. Kommunene rangeres i forhold til hverandre på en skala fra 1 til 5, hvor 5 er best. 

De ti beste kommunene i 2017: 
Bykle, Unjárga/Nesseby, Bygland, Tinn, Rollag, Sunndal, Raarvihke/Røyrvik, Tokke, Karlsøy, Hemnes. 

De ti kommunene på bunn av rangeringen: 
Sokndal, Røyken, Selje, Vegårshei, Stranda, Nannestad, Nesodden, Frogn, Hareid, Giske.

Store forskjeller mellom ulike type kommuner* 

Kommunegruppe	2013	2014	2015	2016	2017
Kraft-kommuner	3,57	3,52	3,42	3,41	3,55
Små kommuner	3,26	3,25	3,25	3,20	3,14
De 4 største byene	2,51	2,45	2,50	2,55	2,80
Store kommuner	2,30	2,28	2,31	2,31	2,44

* Gjennomsnitt for grupper de siste 4 år 

Forskjellene mellom de dårligste og de beste kommunene øker

Kommunenes finansiering av tjenester og tilbud til barn

I 2017 brukte norske kommuner mellom 19% og 48% av sine totale budsjett på tjenester til barn og unge.  

De små kommunene bruker 50 prosent mer per barn til tjenester enn de store kommunene (kr. 108.000 vs. 160.000).

NB! Se vedlegg for nærmere beskrivelser.

 

Kontakt UNICEF Norge:
Ta kontakt med kommunikasjonsrådgiver Lisbeth Bremnes lisbeth.bremnes@unicef.no eller på tlf. 907 51 148 eller ass. generalsekretær Kim N. Gabrielli på tlf. 97424587