Statnett

Tror på europeisk kraftsystem uten utslipp

Del

Statnetts langsiktige markedsanalyse viser at Europas kraftsystem styrer mot å bli utslippsfritt innen 2050, i stor grad ved hjelp av solkraft og vindkraft. Havvind vil få en større rolle for Europa innen 2030. Norske kraftpriser vil fortsatt være på nivå med prisene de siste årene, men vil variere noe mer.

Statnett har i dag lagt fram sin langsiktige markedsanalyse for Norden og Europa fram til 2050. Analysen slår fast at kraftsektoren blir sentral i omleggingen til et energisystem med stadig lavere CO2-utslipp, og at et mål om nullutslipp i 2050 er innenfor rekkevidde.

Den langsiktige utviklingen av kraftsystemet og prisene på kraft har stor betydning for Statnetts virksomhet. Statnett utarbeider derfor en helhetlig langsiktig markedsanalyse hvert annet år. Analysen drøfter hovedtrender og sentrale usikkerhetsmomenter ved utviklingen i kraftsystemet, dokumenterer Statnetts forutsetninger og gir en prognose for forventet kraftpris samt utfallsrom for prisutviklingen.

Nullutslipp i 2050

- Årets analyse forsterker hovedbildet vi har sett og lagt til grunn over mange år. Det europeiske kraftsystemet er på vei til å bli utslippsfritt, i all hovedsak basert på vind- og solkraft. Til forskjell fra forrige analyse i 2018 forutsetter vi i år at hele den europeiske energisektoren blir utslippsfri til 2050. Dette innebærer at kraftforbruket blir dobbelt så stort, vind og solkraft tidobler volumet fra i dag, og at fossile kraftverk fases helt ut innen 2050, sier Julie Larsen Gunnerød, Statnetts prosjektleder for Langsiktig markedsanalyse 2020.

Økt elektrifisering gir betydelig høyere forbruk, og i analysens basisscenario for Norden øker forbruket med 40 % til 2040. Hovedsakelig blir forbruket dekket inn av økt vindkraftproduksjon. Også havvind vil spille en stadig større rolle på sikt. For Norge øker forbruket fra dagens nivå på om lag 140 TWh, til mellom 180 og 190 TWh i 2040/2050. Dette skaper et behov for ny produksjon også her hjemme i årene som kommer. Vi ser at det ligger an til å bli utbygging av landbasert vindkraft ser ut til å avta etter at det som er under bygging er satt i drift. Utbygging av vann- og solkraft, kombinert med havvind fra 2030 og utover, gir likevel en svakt positiv kraftbalanse i Norge over analyseperioden i vårt basisscenario.

Hydrogen og annen fleksibilitet blir viktigere

Europa beveger seg fra et kraftsystem der produksjonen tilpasser seg forbruket til et system der forbruket tilpasser seg produksjonen. Det vil komme en stadig økende variabel kraftproduksjon i kraftsystemet. Fleksibilitet gjennom batterier, hydrogen og forbrukstilpasning får systemet til å henge sammen. Fleksibel produksjon av hydrogen i perioder med høy fornybarproduksjon bli sentralt. Hydrogen blir viktig for å kutte utslipp der direkte bruk av elektrisitet ikke fungerer, og elektrolyse kan utnytte periodevis overproduksjon av vind- og solkraft på en god måte.

- Det er realistisk at mye av det øvrige forbruket som følger av elektrifiseringen kobler ut i perioder med lav fornybarproduksjon og høye priser, og dermed demper forbruket. Gitt dette, virker det gjennomførbart at batterier, hydrogen- og biogasskraftverk kan dekke resten av forbruket når det ikke er vesentlig kraftproduksjon fra sol og vind, sier prosjektleder Julie Larsen Gunnerød.

Norske priser på nivå med historiske priser, men større svingninger

I basisscenarioet er gjennomsnittsprisen i Sør-Norge i intervallet 35-40 €/MWh etter 2030. I Nord og Midt-Norge ligger prisene en god del lavere i 2030, men vil nærme seg Sør-Norge mot 2040. Prisvariasjonen mellom enkelte år på grunn været forblir på dagens nivå, men forskjellen mellom vinter og sommer forsterkes. Det blir lavere priser på sommeren enn om vinteren. Prisforskjellene mellom områder i Norge time for time øker i våre analyser. For eksempel vil prisene i Nord og Midt-Norge i større grad følge vindkraftproduksjonen i de to nordligste prisområdene i Sverige. I Sør-Norge vil prisene i større grad variere med bidraget fra vindkraften i og rundt Nordsjøen. Dessuten blir prisene mer påvirket av solkraft. Dette gjør at hvilke områder som har høyest og lavest pris vil veksle mer enn i dag. Dette gjelder også med hensyn til prisforskjeller mot utlandet. I Europa ser vi en tilsvarende utvikling, der prisene holder seg moderate, men volatiliteten øker.

- Et viktig poeng er at en utvikling med høyere priser i Europa de neste 10-20 årene kan bidra til lavere priser lengre ut i tid – eksempelvis fra 2040 og videre til 2050. Bakgrunnen er at høyere CO2-pris gir grunnlag for raskere omstilling og teknologiutvikling som på sikt reduserer kraftprisene, sier Gunnerød.

Det er betydelig usikkerhet knyttet til en rekke faktorer både i Europa, Norden og Norge, og dermed også vesentlig usikkerhet knyttet til hvilket nivå gjennomsnittsprisene vil ligge på de neste 15-20 årene. I vår analyse opererer vi med et utfallsrom fra om lag 30 til i overkant av 50 €/MWh for Norge.

Nøkkelord

Kontakter

Kontakt i fagavdelingen: Julie Larsen Gunnerød, prosjektleder julie.gunnerod@statnett.no

Dokumenter

Lenker

Om Statnett

Statnett
Statnett
Nydalen Allé 33
0485 Oslo

http://www.statnett.no

Statnett er systemansvarlig i det norske kraftsystemet. Dette innebærer å drifte om lag 11 000 km med høyspentlinjer og 150 stasjoner over hele landet. Driften overvåkes av en landsentral og to regionsentraler. Statnett har også ansvaret for forbindelser til Sverige, Finland, Russland, Danmark og Nederland.

Følg saker fra Statnett

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Statnett på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Statnett

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom