Trond Mohn stiftelse og UiB tar dyphavsforskningen til Polhavet

Dyphavene skjuler jordens mest dynamiske geologi og inneholder vårt største, og minst kjente økosystem. Samspillet mellom hav, liv og havbunn har vært styrende for jordens og livets utvikling. Kunnskap om dette samspillet er grunnleggende for vår forståelse av hvordan jorden - og livet på jorden - fungerer som sammenkoplet system.

Forskning på nye havressurser

Forskingsmiljøet ved UiB har i en årrekke gjort en pionerinnsats for utforskningen av norske dyphavsområder. Den første ekspedisjonen ble gjennomført i 1998, og deretter er det gradvis bygget opp bred kompetanse på tvers av geo- og biofagene med støtte fra offentlige og private aktører. Avansert infrastruktur for dyphavsforskning er også blitt bygget opp. En fjernstyrt undervannsfarkost (ROV) som kan operere ned til 6.000 meter ble anskaffet i 2015. Senteret skal nå etablere et observatorium på 3.000 meters dyp i Norske-Grønlandshavet som blir et av de dypeste obervatoriene som finnes i verdenshavene.

– Arbeidet vi utfører omfatter både grunnforskning og anvendt forskning. I Norskehavet er det påvist marine mineralressurser, blant annet metaller som kan bli viktige for elektrifiseringen, og som flere industrielle aktører jobber for å utvinne. Det er også stor interesse for bioprospektering, det vil si utnyttelse av gener og biokjemikalier fra naturen til beste for mennesker. Gjennom å lete etter gener og biokjemikalier i den norske dyphavsnaturen vil senteret bidra til å løse utfordringer innenfor medisin, matproduksjon og forbedret utnyttelse av fornybare bioressurser.

Under drivisen i Polhavet

– Denne forskningsinnsatsen får vi nå mulighet til å videreføre på hittil ukjente områder under drivisen i Polhavet, Norges yttergrense mot nord, på dyp helt ned mot 5.000 meter. Sammen med andre nasjonale og internasjonale forskningsaktiviteter er målet å fremskaffe ny kunnskap om Polhavet. Vi skal bidra til å forstå Polhavets geologiske utvikling og klimahistorie og hvordan geologiske og biologiske prosesser i dyphavet påvirker havenes miljø, sier Pedersen.

Ny teknologi

Ved hjelp av avansert ny havteknologi vil senteret også overvåke vulkanske og geotermiske områder i Norskehavet for å måle utstrømningen av varmt vann som sirkulerer langs sprekker og hulrom i berggrunnen. I verdenshavene blir 100 milliarder kubikkmeter sjøvann daglig transportert inn og ut av den vulkanske havbunnen, men vi vet svært lite om hva som regulerer denne transporten. Denne vannsirkulasjon fører blant annet til at CO₂ blir bundet til mineraler under havbunnen, og den fører til dannelse av marine mineralforekomster på havbunnen. Vannsirkulasjonen tilfører viktige næringstoffer til havene og danner grunnlaget for mye av det biologiske mangfoldet som finnes i dyphavene.

– Mange av de viktige spørsmålene kan kun besvares via tverrfaglig samarbeide. Ved senteret vil det derfor være tilknyttet ca 35 forskere med ulik vitenskapelig bakgrunn, og det vil bli utdannet studenter med tverrfaglig erfaring og kunnskap om dyphavene. Senteret vil gjennomføre det første toktet i juli som blant annet har som mål å forberede oppbyggingen av det nye havobservatoriet, opplyser Pedersen.

Har store forventninger

Daglig leder i Trond Mohn stiftelse, Sveinung Hole, opplyser at stiftelsen nå bidrar finansielt til ca 60 forskningsprosjekter. – Vi har store forventninger til virksomheten ved Senter for dyphavsforskning. UiB, med støtte fra blant andre Forskningsrådet og Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen, har prioritert dette spennende forskningsfeltet. For oss er det viktig å bidra til at forskningen tas videre til nye havområder for å gi kunnskap om denne ukjente delen av landet vårt, sier han.

- Vi er veldig glade for at Trond Mohn stiftelse ser den store verdien av å finansiere sterk grunnforskning. Dyphavene er av stor strategisk betydning for Norge, og bidraget betyr mye for muligheten til å bygge mer kunnskap om havet. Senter for dyphavsforskning får gjennom dette et solid bidrag til å utvikle dette viktige kunnskapsområdet, sier UiB-rektor Margareth Hagen.