Disse viste at peredikksyre ikke er skadelig for laksen, at det har en effekt på amøben som forårsaker sykdommen, og at det er lav miljømessig risiko ved å bruke peredikksyre.
Men når forskerne behandlet smittet laks med peredikksyre i forsøk, var effekten av behandlingene variabel. Forskningen tyder på at middelet ikke er helt modent for bruk i behandling mot AGD.

Forskerne testet ulike produkter, i ulike doser og tildelingsmåter.

Faktaboks:  Om AGD Amøbegjellesykdom (AGD) har de siste årene blitt en alvorlig sykdom hos oppdrettslaks i sjø. I dag behandles oppdrettslaks som er syk av AGD med ferskvann eller bading i hydrogenperoksid. Om pereddiksyre Peredikksyre er en oksiderende syre som er spesielt mye brukt som desinfeksjonsmiddel i resirkuleringsanlegg for regnbueørret, fordi den desinfiserer uten å skade de ønskede bakteriene i biofilteret.

Ikke moden mot AGD

Selv om behandlingen kunne føre til redusert parasittbelastning, tok den ikke helt knekken på amøbene. Forskerne så også at mikroskopiske endringer i gjellevev fortsatte å utvikle seg etter at behandling var avsluttet.

− Men vi ønsker å fortsette å forske. Informasjonen vi har tyder på at det ligger et potensial i pereddiksyre hvis vi klarer å optimalisere behandlingen, sier Carlo C. Lazado, som er prosjektleder og seniorforsker i Nofima.

Rapporten fra forskningsprosjektet er nylig levert til Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF).

Mye brukt i akvakultur

Forskningen har gitt mye kunnskap om behandling med pereddiksyre mot AGD. Pereddikksyre er for øvrig det mest brukte desinfeksjonsmiddelet i norske resirkuleringsanlegg.

− Vi har gjort betydelige fremskritt i å forstå kjemien og biologien bak et av de mest bærekraftige desinfeksjonsmidlene i akvakultur – pereddiksyre. Vi tror at denne kunnskapen ikke bare er verdifull i diskusjonen om behandlingsalternativer for gjellehelsespørsmål, men også i annen bruk av pereddiksyre i akvakultur, spesielt som et rutinemessig desinfeksjonsmiddel for økt biosikkerhet i resirkuleringsanlegg, sier Lazado.

Forskningen har blitt gjennomført i prosjektet Peragill, som har blitt finansiert av FHF. Nofimas prosjektpartnere har vært Veterinærinstituttet, Danmarks Tekniske Universitet, Quantidoc AS og Lilleborg AS.