Miljødirektoratet

Torv-forbud kan kutte utslipp av klimagasser

Del

Forbud er mest aktuelt for å hindre etablering av nye uttak av torv, som både ødelegger natur og gir utslipp av klimagasser, mener Miljødirektoratet.

Torv brukes først og fremst til jord for dyrking av planter. Her tidligere uttak av torv ved Leinsmyra i Verdal kommune. Foto: Erlend Skutberg
Torv brukes først og fremst til jord for dyrking av planter. Her tidligere uttak av torv ved Leinsmyra i Verdal kommune. Foto: Erlend Skutberg

Miljødirektoratet har på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet vurdert ulike virkemidler for å redusere eller hindre åpning av nye torvuttak. Dette var omtalt i klimameldingen som Solberg-regjeringen la fram i 2021. Vi har deretter sammenlignet virkemidlene som har størst potensial: forbud og avgift.

– Myr er viktige både for naturmangfoldet og for klimaet. For å hindre nye torvuttak mener vi et forbud er et mer treffsikkert virkemiddel enn avgifter, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Må redusere utslippene av klimagasser fra arealer

EUs klimarammeverk mot 2030 sier at utslippene fra arealbrukssektoren ikke skal overstige opptaket i sektoren (den såkalte "netto-null-forpliktelsen"). Uten nye tiltak ligger vi ikke an til å klare denne forpliktelsen.

Hovedårsaken er nedbygging av karbonrike arealer, men uttak av torv bidrar også i negativ retning. Torvuttak innebærer grøfting og drenering av myr, som fører til nedbryting av organisk materiale, og dermed også utslipp av klimagasser. I perioden 2016­–2020 var det årlige utslippet i gjennomsnitt 65 000 tonn CO2-ekvivalenter.

– Det er viktig å redusere utslippene av klimagasser fra myr og andre arealer for å begrense temperaturøkningen og oppfylle våre internasjonale forpliktelser. Derfor bør vi hindre nye torvuttak, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Opptak og utslipp fra skog og arealbruk i Norge
I Norge tar skog og arealbruk opp klimagasser som tilsvarer rundt 40 prosent av de totale utslippene våre.

Torv tas ut fra truet naturtype

Ved uttak fjernes vegetasjonen og det øverste torvlaget. Dermed forsvinner alt dyre- og planteliv i myra.

– Uttaket av torv foregår først og fremst på høgmyrer, som er en truet naturtype. I Norge gjenstår det i dag omtrent 150 kvadratkilometer høgmyr. Bevaring av disse er sentralt for å nå våre nasjonale miljømål om å ta vare på truede naturtyper, sier Ellen Hambro.

Må også begrense import av torv

For å forhindre karbonlekkasje og at negative effekter på naturen flyttes til andre land ved nye virkemidler i Norge, bør det samtidig innføres tiltak for å begrense import av torv. Tilgang på erstatningsprodukter med tilstrekkelig kvalitet er også avgjørende for konsekvensene av et mulig forbud.

– Forbud vil ha størst positiv effekt for natur og klima, da det med stor sikkerhet vil hindre åpning av nye torvuttak. Da forutsetter vi at det ikke gis mulighet for dispensasjon fra forbudet, og at tilgjengelige erstatningsprodukter gir mindre negativ påvirkning på natur og klima enn torvprodukter, sier Ellen Hambro.

For torvnæringen vil et forbud være negativt, da det innebærer en gradvis avvikling eller omstilling av virksomheten. Dagens områder for torvuttak forventes å i gjennomsnitt kunne driftes i om lag 15 år til, slik at næringen har tid til å omstille seg.

Avgift et mer usikkert virkemiddel

En avgift med høy nok sats kan i praksis også føre til at ingen nye torvuttak åpnes. Men effekten på natur og klima er mer usikker fordi det er vanskelig å anslå hvor høy sats som er like treffsikker som forbud.

I tillegg anser vi det som lite realistisk å utforme en avgift som kun treffer nye uttak. Dermed vil også pågående torvuttak rammes, og de negative konsekvensene for torvnæringa vil bli større.

Faktaboks: Myr er viktig for naturmangfold og klima

  • Myr er viktig for naturmangfold, er økosystemet med det største karbonlageret per arealenhet og er leverandører av mange økosystemtjenester, som klimatilpasning, vannrensing, friluftsliv og sanking.
  • Myrdannelsen i Norge startet etter siste istid, og mange er dermed formet gjennom årtusener med torvdannelse.
  • Arealbruksendringer og arealbruk, som utbygging, nydyrking og torvuttak, er eksempler på aktiviteter som alle fører til utslipp av klimagasser, tap av biologisk mangfold og tap av en rekke andre økosystemtjenester.
  • Å redusere klimagassutslipp fra arealer, inkludert myr, er viktige tiltak for å oppfylle forpliktelsene Norge har mot 2030 og 2050.
  • Det internasjonale naturpanelet (Ipbes) fastslår at omdisponeringer av arealer er den største trusselen for naturmangfold.

Nøkkelord

Kontakter

PressevaktPressevakta svarer på førespurnader frå pressa mandag til fredag

Bemanna mellom klokka 8 og 15.45 frå 15. september til 14. mai, mellom klokka 8 og 15 frå 15. mai til 14. september.

Tel:40 10 38 00presse@miljodir.no

Bilder

Torv brukes først og fremst til jord for dyrking av planter. Her tidligere uttak av torv ved Leinsmyra i Verdal kommune. Foto: Erlend Skutberg
Torv brukes først og fremst til jord for dyrking av planter. Her tidligere uttak av torv ved Leinsmyra i Verdal kommune. Foto: Erlend Skutberg
Last ned bilde

Dokumenter

Lenker

Om Miljødirektoratet

Miljødirektoratet
Miljødirektoratet
Postboks 5672 Torgarden
7485 Trondheim

73 58 05 00https://www.miljodirektoratet.no

Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø
Våre hovedoppgaver er å redusere utslipp av klimagasser, forvalte norsk natur og hindre forurensning. Vi er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet. Vi har i underkant av 700 ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine lokalkontor.