-Det var ikke mulig å få til en videreføring av kyststatsavtalen for makrell for 2021 etter at Storbritannia forlot EU og ble ny selvstendig kyststat. Dette er sterkt beklagelig fordi denne avtalen har vært viktig for å sikre forsvarlig forvaltning, stabilitet og forutsigbarhet for alle parter. Manglende avtale betyr at Norge ensidig må fastsette sin nasjonale makrellkvote, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen.

Den opprinnelige kyststatsavtalen før Storbritannia trådte ut av EU, var inngått mellom Norge, EU og Færøyene og omfattet dermed de sentrale kyststatene for makrell. 

-Fra norsk side vil vi imidlertid fortsette å arbeide for en forvaltningsavtale som omfatter alle kyststater til makrellen. Ny forhandlingsrunde om forvaltning for 2022 og framover starter etter planen i løpet av høsten, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen. 

Den norske kvoten for 2021 tilsvarer 35 prosent av anbefalt samlet fangst. Kvoten er basert på vurderinger av hvor mye av makrellen som oppholder seg i norske farvann i løpet av et kvoteår. Makrellen har de siste årene vist en tydelig nordøstlig dreining i sin utbredelse, som innebærer at mer makrell nå befinner seg i norske farvann enn i 2014 da den forrige makrellavtalen ble inngått.

Departementet vil med det aller første be Fiskeridirektoratet foreta en vurdering av tilpasninger av reguleringsopplegget for makrell til den nye totalkvoten for 2021.