Sommertid ble opprinnelig innført i en rekke land i Europa under første verdenskrig, hvor hensikten var å utnytte dagslyset bedre i den perioden av døgnet man normalt er våken.

I dag forholder Norge og mange andre europeiske land seg til EU-direktivet om sommertid. EU-kommisjonen har tatt opp om man skal oppheve denne ordningen, og saken ligger fortsatt til behandling i EU-systemet. Dersom forslaget vedtas blir det deretter opp til hvert enkelt land å gjøre et endelig valg av tidssone. Inntil videre forholder Norge seg til direktivet.

I tidslaboratoriet på Justervesenet er det ingen spesiell aktivitet natt til søndag 29. mars. Systemer og klokker i laboratoriet følger UTC (Coordinated Universal Time) hele året. Sommertid og tidssoneinformasjon må uansett håndteres av brukerne, ifølge tidssjef Harald Hauglin. Dette gjøres vanligvis automatisk av operativsystemet i datamaskiner og andre smarte enheter som trenger riktig tid. Mobiltelefoner får vanligvis synkronisering og tidssoneinformasjon fra mobiloperatøren. Enkle klokker uten ekstern synkronisering må derimot stilles manuelt.

Visste du at verdens tid UTC lages gjennom et omfattende internasjonalt samarbeid?
Justervesenets fire atomklokker bidrar til verdens felles tid UTC på samme måte som ca. 500 andre atomklokker i rundt 70 land. Dette er et løpende og tett samarbeid på tvers av alle geopolitiske skillelinjer. Data fra alle klokker rapporteres regelmessig og deles i fellesskap. Det Internasjonale byrået for mål og vekt (BIPM) i Paris er derfor i stand til å beregne en felles tidsskala som er mer nøyaktig og mer pålitelig enn selv det store nasjoner klarer med egne klokker. Alle laboratorier som bidrar i denne dugnaden får regelmessige rapporter tilbake fra BIPM, som viser hva avviket var forrige uke og måned mellom egne klokker og UTC.

Les mer om hvordan verdens tid UTC beregnes her