Ti ulver som ikke truer beitedyr skal skytes

Klima- og miljødepartementet har etter klagebehandling åpnet for at revirene Aurskog og Kynna kan skytes. Lisensfellingskvoten er satt til åtte ulv i Kynna og to ulv i Aurskog. WWF Verdens naturfond klagde på rovviltnemndenes vedtak, og klagen ble delvis tatt til følge, men ikke for disse to revirene.

– Med dette vedtaket kan det se ut som forvaltningen har glemt at ulven er kritisk truet og totalfredet i Norge. Loven pålegger forvaltningen at ulvebestanden skal bli levedyktig på lang sikt og nå gjør man det stikk motsatte, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

Dette vedtaket bidrar til at ulvebestanden holdes nede på varig kritisk truet nivå.

– Vi har en av Europas minste og mest sårbare bestander av ulv. Ulvene er svært innavlet og så lenge man ikke klarer å bedre den genetiske tilstanden i bestanden, kan man ikke fortsette å holde ulven nede på kritisk truet nivå år etter år. Norge lever ikke opp til sitt ansvar for å ta vare på ulven som hører hjemme i norsk natur, sier Karoline Andaur.

Felling i ulvesona skal være unntaket, ikke regelen

Rovviltforliket fastslår at det skal være ynglende ulv i ulvesonen. Revirene som nå skal skytes, består av ulver som ikke utgjør fare for skade på beitedyr. Disse ulvene lever innenfor ulvesonen, hvor felling bare skal tillates unntaksvis. Det er også vanskelig å se hvilke offentlige interesser av vesentlig betydning som gir hjemmelsgrunnlag for felling.

– Det er en nasjonal og villet politikk at det ikke skal gå sau fritt på utmarksbeite i ulvesonen. Derfor henger det ikke på greip at misnøyen med følgene av denne politikken fremheves som et argument for å tillate felling av to familiegrupper innenfor ulvesonen, sier Karoline Andaur.

Grensene flyttes

WWF mener det er i strid med Grunnloven, naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen å tillate jakt i to revirer innenfor ulvesonen. Grensene for hva som er akseptabel forvaltning flyttes år for år. I fjor gjaldt det seks ulv i ett revir innenfor sonen, i år er det ti ulv i to revir som kan skytes.

Siden 1970 har verdens dyrebestander blitt redusert med gjennomsnittlig 68 prosent. I 2021 starter FNs tiår for restaurering av natur. Naturtapet er helt nødvendig å reversere det omfattende naturtapet. Det gjelder også for Norge, for norsk natur og arter som lever her.

– Jakt på en kritisk truet art skal alltid være siste utvei som kun iverksettes dersom andre tiltak ikke hjelper. Det skal ikke være hovedregelen, slik det har blitt i dagens forvaltning, sier Andaur.

Rettslig avklaring nødvendig

Hvordan stater forholder seg til sitt nasjonale ansvar for å bevare natur og arter illustreres konkret i spørsmålet om den kritisk truede ulven. WWF mener norsk ulveforvaltning er lovstridig og har saksøkt staten. Saken skal opp i Høyesterett i mars 2021.

– Dette vedtaket er nok et bevis på hvorfor vi trenger en rettslig avklaring i Høyesterett rundt norsk rovdyrforvaltning, avslutter Karoline Andaur.