UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Thor Heyerdahl får uventet støtte fra «hun som senket Kon-Tiki»

Del

Eventyreren ble først rasende da Erika Hagelberg brukte DNA fra gamle skjeletter til å avvise hans teori om hvordan Påskeøya ble befolket.

Kon-Tiki seilte vestover fra Peru. Kan folk fra det som i dag er Colombia ha gjort det samme allerede i 1150? Illustrasjon: Mittet & Co/Nasjonalbiblioteket
Kon-Tiki seilte vestover fra Peru. Kan folk fra det som i dag er Colombia ha gjort det samme allerede i 1150? Illustrasjon: Mittet & Co/Nasjonalbiblioteket

I 1994 publiserte Erika Hagelberg forskning på gamle skjeletter fra Påskeøya (Rapa Nui). Hun fant bare polynesisk DNA, ikke søramerikansk DNA – som burde vært der hvis Thor Heyerdahl hadde hatt rett.

Hagelberg ble omtalt som «hun som senket Kon-Tiki», og Heyerdahl ble rasende på Cambridge-forskeren som motsa teorien han hadde brukt en stor del av livet på.

Stridsøksen ble fort begravet, og de to ble gode venner selv om de hadde ulike syn på om Påskeøya ble befolket fra Polynesia i vest eller fra Sør-Amerika i øst.

– Jeg beroliget ham ved å si at det bare var en liten bit med DNA. Jeg sa til ham «Jeg kan ikke motbevise hypotesen din med en liten DNA-bit», forteller Hagelberg.

Nå er hun professor ved Universitetet i Oslo og er fortsatt full av beundring for Heyerdahl, i motsetning til mange andre i det vitenskapelige miljøet.

– Han er en av Norges største helter. Han inspirerte folk, blant annet meg selv, til å gå inn på dette feltet og forske videre. Da er det ikke så farlig om han tok feil, sier Hagelberg til Titan.uio.no.

Hun synes det er litt trist at Heyerdahl ikke er i live og kan se de siste resultatene hun har vært med på å forske fram. Selv om de ikke er i nærheten av å vise at han hadde rett, så åpner de for at flåteferden ikke var helt ute av kurs.

Størrelsen betyr mye

Sammen med en internasjonal forskergruppe har Hagelberg undersøkt hele genomet til 800 nålevende mennesker i Polynesia, på vestkysten av Sør- og Mellom-Amerika og på Påskeøya.

– Med våre metoder kan vi både se hvor de ulike fragmentene av genmaterialet kommer fra og hvor lenge de har vært der, forteller Hagelberg.

De kan altså se om ulike komponenter i DNA-et opprinnelig stammer fra Polynesia eller fra Sør-Amerika, og de kan også se hvilke europeiske biter som er blandet inn.

Størrelsen på de ulike bitene forteller hvor lang tilbake i tid sammenblandingen har skjedd. De største bitene får vi fra far og mor, så blir de mindre for hver generasjon bakover. Og de aller minste peker flere hundre år tilbake i tid.

– Blant befolkningen på Påskeøya er det ganske mange søramerikanske komponenter i DNA-et. Men det er ganske store biter, like store som de europeiske bitene, og de går bare rundt 150 år tilbake, sier Hagelberg.

Disse store bitene kommer først og fremst fra Chile. Men de fant også små biter med søramerikansk DNA blant dagens Påskeøya-befolkning og andre polynesiere.

Disse stammet ikke fra Chile, men fra det som i dag er Colombia. Forskerne antar at de colombianske DNA-segmentene ankom rundt år 1380, altså lenge før europeere kom seilende til denne delen av verden.

Dermed er det ikke tvil om at det var kontakt mellom Polynesia/Påskeøya og Sør-Amerika i god tid før Ferdinand Magellan rundet Kapp Horn i 1520.

DNA-analysene tegner også et tydelig bilde av hvordan de amerikanske DNA-bitene havnet på Påskeøya.

Fatu Hiva år 1150

– De små bitene med colombiansk DNA fant vi også på Marquesasøyene, men der går de helt tilbake til en gang mellom 1150 og 1200, forteller Hagelberg.

Det tyder på det først har vært kontakt mellom denne øygruppa og det amerikanske kontinentet, før disse bitene med DNA er blitt med videre derfra til bosetninger på Påskeøya.

Marquesasøyene ligger ganske langt nordvest for Påskeøya, men ifølge Hagelberg er det svært sannsynlig at folk reiste mellom dem.

– Disse tidlige oppdagelsesreisende kunne virkelig bruke båtene sine, de kunne navigere etter stjernene og kjente havstrømmene.

– Arkeologer tror det var kontakt mellom disse øygruppene. Men det er stor uenighet om når dette skjedde.

Hagelberg og kollegaene hennes tidfester dette til rundt 1150, og de stedfester møtet mellom øst og vest til Fatu Hiva, den sørligste av Marquesasøyene.

Fatu Hiva var for øvrig åstedet for Thor Heyerdahl aller første opphold i Stillehavet. Det var her han og kona Liv bodde i 1937–1938.

Østover eller vestover?

Så langt er det lite som støtter Heyerdahls teorier. Hans hovedanliggende var at Påskeøya ble befolket fra øst, fra Sør-Amerika, og han mente Peru var utgangspunktet for oppdagelsesferdene.

Hagelberg og kollegaenes DNA-prøver bekrefter tidlig kontakt og genblanding mellom Polynesia og Sør-Amerika, men altså mellom Colombia og Marquesasøyene.

Men de forteller ikke hvilken vei genene reiste. Var det polynesiere som seilte mot øst eller var det amerikanere som fløt mot vest?

– Vår hypotese er at spredningen gikk vestover, både på grunn av vindretningen og på grunn av måten DNA-segmentene ble distribuert på. Men vi kan ikke påvise at det ikke var motsatt.

– Vindene går fra Sør-Amerika til Polynesia. Fra øst til vest. Og vi vet at folk på den tiden var avanserte sjøfarere. Folk kunne også seile mot vinden i Polynesia, sier Hagelberg.

Hun innrømmer at hun liker ideen om at det var søramerikanere som dro på oppdagelsesferd vestover.

– Fordi det var så enkelt. Husk at Thor Heyerdahl ikke kunne svømme da han la ut på sitt eventyr med Kon-Tiki. Mannskapet hans var bra folk, men de var ikke store seilere, og tre måneder senere var de i Polynesia.

Kanskje var det ikke så vanskelig for foretaksomme søramerikanere?

– Kon-Tiki-ekspedisjonen viste at en slik overfart sannsynligvis var ganske enkel for erfarne sjøfolk, selv med en så enkel farkost, sier Hagelberg.

Sjokkert over behandlingen av Heyerdahl

Heyerdahl møtte stadig mer motbør fra forskningen. Likevel ble Hagelberg overrasket da hun overvar et foredrag han holdt i ved Universitetet 2002.

Heyerdahl var da nesten 90 år gammel, og Hagelberg trodde han skulle hedres og hylles.

– Folk i salen var frekke og uhøflige overfor Thor Heyerdahl, sier Hagelberg.

Hun likte ikke medfarten Heyerdahl fikk fra vitenskapsfolk, selv om han snakket om sin kontroversielle teori om at Odin var en reell historisk person som i sin tid kom fra Russland.

I en kronikk i Aftenposten beskrev hun hvordan hun var «vitne til at respekterte middelaldrende universitetsfolk på en barnslig måte brukte dette som en anledning til å lufte egne kjepphester og sette på plass det de mente var vranglære fra Heyerdahls side».

– Noe av det han gjorde, var litt uvitenskapelig. Men han var også veldig åpen. Mange forskere er ganske trangsynte, sier Hagelberg til Titan.uio.no.

Derfor er hun også veldig fornøyd med den nye studien.

– Hvis folk nå får et mer åpent sinn, vil de lete videre etter disse sporene av amerikanske gener, sier Hagelberg.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Kon-Tiki seilte vestover fra Peru. Kan folk fra det som i dag er Colombia ha gjort det samme allerede i 1150? Illustrasjon: Mittet & Co/Nasjonalbiblioteket
Kon-Tiki seilte vestover fra Peru. Kan folk fra det som i dag er Colombia ha gjort det samme allerede i 1150? Illustrasjon: Mittet & Co/Nasjonalbiblioteket
Last ned bilde
Erika Hagelberg har jobbet med DNA-prøver fra Polynesia i over 25 år. Foto: UiO
Erika Hagelberg har jobbet med DNA-prøver fra Polynesia i over 25 år. Foto: UiO
Last ned bilde
Stillehavet med Påskeøya helt til høyre. Marquesasøyene ligger litt lenger mot nordvest. Kart: Erik Bolstad/Store norske leksikon. (CC BY-SA 3.0 NO)
Stillehavet med Påskeøya helt til høyre. Marquesasøyene ligger litt lenger mot nordvest. Kart: Erik Bolstad/Store norske leksikon. (CC BY-SA 3.0 NO)
Last ned bilde

Lenker

Om UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Sem Sælands vei 24
0371 Oslo

22 85 56 00http://www.mn.uio.no/

Det matematisk-naturvitskaplege fakultet har ein lang og stolt tradisjon innan forsking og undervising i dei klassiske realfaglege disiplinane. Fakultetet si verksemd dekkjer også eit breitt spekter av tverrfagleg forsking og ligg i front i Europa på fleire område.

Følg våre forskingsnyheiter på Titan.uio.no, som også er på Facebook og Twitter, eller abonner på nyheitsbrevet.

Følg saker fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom