Universitetet i Bergen (UiB)

Teknologien ser deg – smart eller overvåkning?

Del

18. mars åpner utstillingen Maskinsyn i Universitetsmuseet i Bergen. Den gir publikum mulighet til å trene på etiske vurderinger i møte med ny teknologi.

Utstillinga Machine Vision in Everyday Life. Foto: Åshild S.F. Thorsen, Universitetsmuseet i Bergen
Utstillinga Machine Vision in Everyday Life. Foto: Åshild S.F. Thorsen, Universitetsmuseet i Bergen

Har du full kontroll på ditt digitale liv?Nye teknologier utvikler seg så raskt at samfunnet ikke er i stand til å utvikle etiske retningslinjer eller regulering fort nok. Derfor trenger vi trening i å gjøre etiske vurderinger om bruk av ny teknologi.

«Maskinsyn» omfatter maskiner og algoritmers registrering, analysering og representasjon av visuelle data. Maskiner som ser, er overalt i hverdagslivet vårt: 

– Maskinene skanner strekkoder, låser opp telefonene våre, tagger feriebildene, gir oss diagnoser, og hjelper oss å finne veien når vi er på et ukjent sted, sier professor i digital kultur ved Universitetet i Bergen, Jill Walker Rettberg.

Fra mikrokamera til satellitter opererer maskinsynet på flere nivåer, former hvordan vi ser på oss selv, andre og våre omgivelser. Samtidig utfordrer denne automatiseringen av syn etablerte strukturer, og gir mulighet for overvåkning og kontroll på et nivå vi aldri før har kunnet se for oss.

Utstillingen er en opplevelseslabyrint hvor den besøkende går gjennom en serie etiske utfordringer. 

Målet er å skape opplevelser i samspill med teknologi, slik at besøkende selv må vurdere situasjoner og etiske gjøre valg, sier professor i digital kultur ved Universitetet i Bergen, Jill Walker Rettberg.

Rettberg leder forskningsprosjektet Machine Vision. Hun fikk ideen til forskningsprosjektet da hun lekte med selfiefilter på Snapchat.  

Gjennom forskningen ønsker hun å finne ut hvordan maskinsyn påvirker oss kulturelt.

– Maskinsyn har raskt blitt en del av hverdagen vår. Det blir ikke bare brukt til lek og moro, men også til svært alvorlige formål. 

Eksempler på etiske problemstillinger i utstillingen:

Elever blir målt på kunnskap og innsats i skolen. Nå er det også mulig å måle holdninger og følelser med ansiktsgjenkjenningsteknologi. Ønsker vi det?

  • Overvåkningskamera kan gjenkjenne og varsle om mistenkelig atferd. Men hvem definerer hva som er «mistenkelig»? 
  • Teknologi som er utviklet med hvite menn som forsøkspersoner kan føre til utilsiktet diskriminering etter kjønn og hudfarge. Hva kan det føre til?
  • Når pandemien krever at folk bruker munnbind eller dekker til ansiktet, hvordan kan myndighetene da ivareta sikkerheten under for eksempel demonstrasjoner?

Tid og sted 

Universitetsmuseet i Bergen, Naturhistorie, Museplassen 3, Bergen

18. mars 2021 – 29. august 2021.

Pressevisning 

Vi tilbyr individuell pressevisning på grunn av pandemien.

Kontaktperson for avtale: 

Marit Kjeksrud Amundsen, prosjektleder, telefon 95898506, e-post: marit.amundsen@uib.no

Andre forskere som er involvert:

  • Bruk og utvikling av maskinsyn i Kina og i håndtering av COVID-19 - Gabriele de Seta
  • Hvordan maskinsyn blir representert i digital kunst – Linda Kronman
  • Hvordan kunstig intelligens forskjellsbehandler folk - Linda Kronman  
  • Maskinsynteknologi i videospill, Overvåkningskamera og hologrammer – Ragnhild Solberg. 
  • Representasjon av maskinsyn i science fiction og digital historiefortelling – Marianne Gunderson

Forskerne har laget en database for kulturelle uttrykk som viser og omtaler maskinsynsteknologi. Databasen kartlegger hvordan kunst, bøker og spill presenterer både positive og negative sider ved teknologien. Seks kunstverk vises også i utstillingen.

Kontakter

Professor Jill Walker Rettberg, Universitetet i Bergen, telefon 41638670, jill.rettberg@uib.no

Bilder

Utstillinga Machine Vision in Everyday Life. Foto: Åshild S.F. Thorsen, Universitetsmuseet i Bergen
Utstillinga Machine Vision in Everyday Life. Foto: Åshild S.F. Thorsen, Universitetsmuseet i Bergen
Last ned bilde
The UHB Pocket Protest Shield av kunstneren Leonardo Selvaggio kan beskrives som en DIY tech-hack som brukes eksempelvis i demonstrasjoner for å skjule seg fra ansiktsgjenkjenningens algoritmer. Navnet YHB er en hyllest til kunstnere og designere som var inspirasjonskilder for Selvaggios verk: Tokujin Yoshioka, Adam Harvey, and John Baldessari. Foto: Åshild S.F. Thorsen, Universitetsmuseet i Bergen
The UHB Pocket Protest Shield av kunstneren Leonardo Selvaggio kan beskrives som en DIY tech-hack som brukes eksempelvis i demonstrasjoner for å skjule seg fra ansiktsgjenkjenningens algoritmer. Navnet YHB er en hyllest til kunstnere og designere som var inspirasjonskilder for Selvaggios verk: Tokujin Yoshioka, Adam Harvey, and John Baldessari. Foto: Åshild S.F. Thorsen, Universitetsmuseet i Bergen
Last ned bilde
Maskinsynsteknologi brukes i stor grad i moderne krigføring, men kan også brukes av NGOs og aktivister. Gruppen Forensic Architecture har gjennom åpne data og maskinsynsteknologi kunnet bevise russisk militær tilstedeværelse i Ukraina. Foto: Åshild S.F. Thorsen, Universitetsmuseet i Bergen
Maskinsynsteknologi brukes i stor grad i moderne krigføring, men kan også brukes av NGOs og aktivister. Gruppen Forensic Architecture har gjennom åpne data og maskinsynsteknologi kunnet bevise russisk militær tilstedeværelse i Ukraina. Foto: Åshild S.F. Thorsen, Universitetsmuseet i Bergen
Last ned bilde

Om Universitetet i Bergen (UiB)

Universitetet i Bergen (UiB)
Universitetet i Bergen (UiB)
Postboks 7800
5020 Bergen

+47 55 58 00 00http://www.uib.no

Utstillingen er finansiert av Forskningsrådet og Det europeiske forskningsrådet (ERC) gjennom EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020.

Følg saker fra Universitetet i Bergen (UiB)

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Universitetet i Bergen (UiB) på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Universitetet i Bergen (UiB)

Historisk språklov gir viktige oppgaver for UiB26.3.2021 13:34:43 CET | Pressemelding

Stortinget vedtok torsdag 25.3.21 forslaget om språklov. Loven erstatter den eksisterende målloven, men har et videre siktemål: Målet er å sikre norsk som det samfunnsbærende språket i Norge i en tid preget av globalisering og sterk påvirkning fra engelsk, samtidig som minoritetsspråkene gis en lovfestet plass. Loven slår også fast et særskilt ansvar for nynorsk som det minst brukte norske skriftspråket.

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom