En av de sentrale rollene for norske arbeidsgiverorganisasjoner har vært å fastsette lønn og arbeidsvilkår gjennom å framforhandle tariffavtaler med arbeidstakerorganisasjonen. Her pågår det likevel en forskyvning. For selv om organisasjonsgraden blant arbeidsgivere i privat sektor går opp, er det mange av medlemmene som ikke er bundet av tariffavtale.

Parallelt utvikler organisasjonene sine tjenestetilbud på andre områder enn det kollektive. Pandemien har dessuten vist at politisk påvirkning fortsatt er en sentral oppgave.

Dette er det tematiske bakteppet for et webinar torsdag 20. mai klokka 09.00. Her har Fafo invitert representanter fra arbeidsgiverorganisasjonene for å diskutere hva som er organisasjonenes rolle i dag og hva som vil være de viktige oppgavene framover.

– Et grunnleggende veivalg vil være om rollen som kollektiv aktør fortsatt vil stå sterkt, eller om organisasjonene heller vil utvikle seg i retning av rene interesseorganisasjoner, skisserer fafoforsker Kristine Nergaard.

Åpnes av arbeidsministeren

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen vil åpne webinaret og diskutere noen av utfordringene sammen med Nina Melsom (NHO), Torgeir Kroken (Virke) og Stein Gunnes (Maskinentreprenørenes Forbund).

Fafo-forskerne vil presentere sentrale funn fra et forskningsprosjekt om arbeidsgiverorganisasjonene og tariffavtaler.

Sentrale spørsmål er:

• Hvorfor melder virksomheter seg inn i en arbeidsgiverorganisasjon, og hva gjør at enkelte velger å stå utenfor?
• Hvilke oppgaver er det medlemmene etterspør fra organisasjonene? Er rollen som kollektiv aktør fortsatt den sentrale?
• Hvilke holdninger har arbeidsgivere til tariffavtaler og det kollektive arbeidslivet?

Webinaret kan følges direkte via åpen videostrømming.

Rapport: Koording krever mottrekk

Webinaret bygger på en Fafo-rapport som ble utgitt i mars, skrevet på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet. Her har forskerne gransket og tallfestet utviklingen innen arbeidsgivernes organisering.

En sentral konklusjon er at dagens utvikling, om den fortsetter på samme kurs, på sikt vil kunne føre til svekket koordinering. Det vil innebære behov for nye reguleringsformer for minstelønn og arbeidsvilkår.

– Gitt at en ønsker å verne om dagens modell, blir spørsmålet hva en kan gjøre for å opprettholde og helst øke tariffavtaledekningen i norsk arbeidsliv, forteller prosjektleder Kristin Alsos