Ta bedre vare på kvinnene i fiskeryrket

Stortinget har bedt regjeringen utarbeide en strategi for bedre likestilling i fiskeriene. På oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet har Nofima utarbeidet rapporten «Bedre likestilling i fiskeriene». Denne tar for seg likestilling i fiskerienes fangstledd og blir grunnlagsmateriale for fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen.

– Rapporten til Nofima forteller oss noe viktig om en av landets største næringer. Nemlig at fiskeriene går glipp av dyktige arbeidsfolk, hvis vi ikke blir flinkere til å inkludere og rekruttere flere kvinner. Her må alle sammen i alle ledd ta et tak for mer likestilling i fiskerinæringen. Innsikten fra rapporten skal vi ta med oss i arbeidet med en likestillingsstrategi for fiskeriene, sier Ingebrigtsen.

Rapporten slår fast at det er tre åpenbare årsaker som hver for seg og samlet gir lav deltakelse av kvinnelige fiskere:

• En mannsdominert og til tider røff kultur
• Større utfordringer for kvinner enn menn med å kombinere yrket med ansvar for barn
• Kvinners egne karrierevalg

 -          Det er en for tøff mannfolkkultur i deler av fiskeriene, og det bidrar ikke til å holde på kvinnene. Det er av mine viktigste konklusjoner, sier forsker Edgar Henriksen som sammen med kollega Thomas Nyrud har utarbeidet rapporten.

Forskerne har ikke funnet formelle barrierer som hindrer kvinner i å bli fiskere eller fiskebåtredere. Dette tyder på at det er stereotype holdninger og «macho-kultur» som holder kvinner borte fra yrket.

-          Noen av dem vi har intervjuet sier at de blir godt tatt vare på mens andre har helt andre erfaringer, sier Henriksen.

I utgangspunktet er det få kvinner som velger fiskeriyrket. Selv om langt flere nå enn for ti år siden velger Fiske og fangst på videregående skole, er andelen jenter bare på 11,3 prosent. Kvinnene kommer senere inn i yrket og blir værende kortere. I de åpne fiskeriene er andelen kvinnelig fiskere på 4,3% mens den er under 2,5% i de lukkede fiskeriene.

Ifølge Henriksen velger kvinner i første rekke offentlig sektor, administrasjon og serviceyrker når de tar sine yrkesvalg. De er opptatt av hvordan de kan kombinere yrke med det å stifte familie og få barn. Fiskeryrket er preget av jakt- og høstingskultur og slik vil det alltid være. Arbeidstiden styres av fiskens vandring i havet, tidevannstabellen og været. Henriksen er helt konkret i rapporten og skriver: «Tiltak for rekruttering av kvinner kan være å kompensere for utforingene kvinner har ved graviditet og fødsler.»

I rapporten er det flere forslag til konkrete forbedringer. I den videregående opplæring kan yrket som alternativ for jenter framheves, og det blir foreslått at det bør vurderes positiv særbehandling ved tildeling av lærlingekvoter. Flere kvinner bør oppfordres og skoleres for å kvalifisere seg til å overta familierederiet. Det bør vurderes å tilby lederopplæring der et av elementene bør være håndtering av stereotype holdninger og "macho-kultur". Økonomisk støtte til å drive kvinnenettverk og fremme gode forbilder bør også vurderes både når det gjelder rederier med kvinnelige fiskere og kvinner i fiskeryrket.

Rapporten peker også på fraværet av kvinneperspektivet i relevante offentlige dokumenter.