Synliggjør forpliktelsene!

Statsministeren utspill var et forsøk på å synliggjøre den åpenbare sammenhengen det er mellom inntekter, finansielle forpliktelser og kostnadsnivå. Det var ikke uttrykk for et ønske om at vi alle skal ha 43-timers arbeidsuke.

Vi lurer oss selv

Staten unnlater i sin regnskapsrapportering konsekvent å ta med store forpliktelser til fremtidige utbetalinger, eksempelvis ansattes pensjoner og folketrygden. Både Erna og opposisjonen forstår selvsagt at disse utgiftene må finansieres. Om ikke skatteskruen strammes, eller andre nye inntekter dukker opp, så har man et problem. Om ikke i dag, så i fremtiden.

Norge er i dårlig selskap

Det er selvsagt mulig, som nå, å beskrive dette verbalt og kamuflere tallene i statlige budsjett- og regnskapsdokumenter. Men er det fornuftig? En annen og bedre måte er å ta med alle statens forpliktelser i statsregnskapet. Norge, som bare ett av to land i Europa, bruker fortsatt kontantprinsippet og viser ikke forpliktelsene før de utbetales. Nesten alle land i Europa lager altså regnskap hvor påløpte forpliktelser tas med. Det er flere ganger utredet også i Norge, og vi utreder fortsatt.

Åpenhet bidrar til større realisme og ansvarlighet

Ved å endre statens regnskapsprinsipper blir det enklere å kommunisere hvilke forpliktelser som må finansieres. Ulempen er at det ikke lenger vil være like enkelt å opprettholde dagens utgiftsnivå uten samtidig å påvise fremtidig finansiering. Fordelen er at politikerne og vi andre får et bedre grunnlag for å foreta prioriteringer.

Ingen synes vel det er en god ide å skyve utgiftene over på kommende generasjoner?

Harald Brandsås
Fagdirektør i Revisorforeningen