Svarttrostene strømmet til foringsplassene under Hagefugltellingen

Hagefugltellingen 2021 går over perioden fra 23. januar til 7. februar, der helga 30. til 31. januar er da folk flest rapporterer fra sine hager. Det ligger an til rekordoppslutning rundt tellingen, noe vi i Norsk Ornitologisk Forening er både glade og imponerte over. Så langt har vi mottatt rapporter fra nesten 11 000 foringsplasser og forventer noen tusen ekstra fram mot søndag da det hele avsluttes.

Svarttrost og rødstrupe med rekordopptreden

De aller fleste av våre svarttrost og rødstruper trekker ut av landet på høsten. Men flere og flere har tatt sjansen på å overvintre etter mange milde vintre etter årtusen-skifte. Men viss det slår over til langvarig kaldt være med snødekke på bakken så kan det bli deres bane. Da blir en foringsplass som en oase i ørken og dermed blir redningen for mange av disse.

Aldri før har den blitt påvist i så mange hager som i år, ei heller med flere individer. Den flotte trosten har til nå blitt observert i 5 600 hager, med hele 24 000 individer. Det har ført til at svarttrosten nå ligger på fjerde plass over de mest utbredte hagefuglene i landet. I fjor havnet den på 9. plass. Det samme gjelder den lille rødstrupen. Akkurat nå ligger den på 6. plass, da den har blitt funnet i 44 % av hagene (4570).

Fraværende invasjonsarter

Ser man på antall fugler per hage så er ikke 45 individer så mye å skryte av i historisk sammenheng. Gjennomsnittet i perioden 2008-2020 er 54 fugler per hage. Denne relativt store nedgangen i antall fugler skyldes i første rekke at vi i vinter ikke har hatt de klassiske invasjonsartene på besøk. Finkefuglene gråsisik, grønnsisik og bjørkefink er nærmest fraværende. Dette er arter som kan besøke hagene i hopetall når de er i Norge, og har stor påvirkning på antallet fugler rapportert under tellingen. Som et eksempel kan nevnes grønnsisik som i fjor ble registrert med ca. 45 000, men som i år står med magre 2 500 individer.

Du kan telle fram til søndag 7. februar

Hagefugltellingen varer fram til førstkommende søndag, 7. februar. Så om du ikke har fått talt dine hagefugler, er det mer enn nok tid til å gjøre det. Sett av en times tid eller mer en av dagene, og rapporter fuglene du ser på fuglevennen.no. Alle bidrag har like stor verdi, selv om du skulle ha få eller mange fugler. Jo flere som rapporterer, jo bedre grunnlag har vi for å vurdere hvordan det står til med våre vanligste hagefugler om vinteren. Det vil bli gjort en endelig oppsummering og analyse av tellingen i neste uke. Men det finnes masse informasjon om tellingen både landsmessig, for hvert fylke og hver kommune på Fuglevennens nettsider.

Viktig informasjon, link til bilder med tekstforslag for pressen:

Oppsummering Hagefugltellingen 2020, for kommuner, fylker og landsoversikt: https://www.fuglevennen.no/aktiviteter/foringsplassen/resultater/?periode=hagefugl%2F2020&side=arter 

Norsk Ornitologisk Forening kan tilby hjelp til grafiske framvisninger. Vi har også et utvalg aktuelle banner og fuglebilder som kan brukes fritt i forbindelse med omtale av Hagefugltellingen. Dette kan lastes ned fra: 

Link til bilder: http://www.fuglevennen.no/presse/bilder

Forslag til tekst på bildene:                       

Kjøttmeis er den vanligste hagefuglen. Den er så langt registrert på 94 % av foringsplassene i et antall av ca. 70 000.
Foto: Frode Falkenberg/Norsk Ornitologisk Forening (gjelder begge bildene av kjøttmeis)

Blåmeis er vår nest vanligste fugl ved foringsplassen.
Foto: Frode Falkenberg/Norsk Ornitologisk Forening

Skjære er ikke alltid så populær, men er absolutt en flott fugl.
Foto: Frode Falkenberg/Norsk Ornitologisk Forening

Svarttrost (hann). De fleste svarttrostene drar ut av landet om høsten, men mange hanner blir igjen i lavlandet og livnærer seg gjennom vinteren på bær og frukt i våre hager.
Foto: Frode Falkenberg/ Norsk Ornitologisk Forening

Svarttrost (hunn). Mørkebrun i farge i motsetning til hannens svarte fjærdrakt, mangler også hannens guloransje nebb.
Foto: Frode Falkenberg/ Norsk Ornitologisk Forening

Spettmeis. En vilter krabat som de andre fuglene har stor respekt for. Eneste fugl hos oss som klatrer nedover trestammer med hode først. Har utvidet sine leveområder betraktelig de siste årene.
Foto: Martin Eggen/ Norsk Ornitologisk Forening

Rødstrupe. De aller fleste trekker ut av landet om høsten, men milde vintre gjør at den overvintrer i økende antall.
Foto: Martin Eggen/ Norsk Ornitologisk Forening

Gråspurv blir det færre og færre av både i Norge og ellers i Europa, mens pilfink, som til forveksling ligner gråspurv, øker i antall.
Foto: Gunnar Numme/ Norsk Ornitologisk Forening

Dompap er en av de mest populære fuglene hos folk flest. Den har variabel utbredelse fra år til år så alle får ikke gleden av å se den.
Foto: Frode Falkenberg/Norsk Ornitologisk Forening

Grønnfink har hatt stor økning i bestanden siste 30-40 år, men har de siste årene slitt med sykdom som har redusert antallet.
Foto: Frode Falkenberg/ Norsk Ornitologisk Forening

Pilfink er mest tallrike fugl på danske foringsplasser og er nå på sterk fremmarsj her til lands.
Foto: Frank Steinkjellå/ Norsk Ornitologisk Forening

Granmeis er en robust liten krabat som holder til helt opp til skoggrensen mot fjellet. Den er til forveksling lik løvmeisa som er vanligst i lavlandet.
Foto: Håvard Eggen/Norsk Ornitologisk Forening

Flaggspett er eneste art av spettefamilien som jevnlig besøker foringsplassen.
Foto: Frank Steinkjellå/ Norsk Ornitologisk Forening

Svartmeis er ikke så tallrik som de andre meisene, men en og annen dukker opp på foringsplassene. Her sammen med den vanligste arten ved matstasjonen, kjøttmeis.
Foto: Frode Falkenberg/ Norsk Ornitologisk Forening

Grønnsisik var en av de mest tallrike fugler i fjor med over 45 000 registrerte individer, mens denne vinteren er den nesten ikke observert.
Foto: Frode Falkenberg/ Norsk Ornitologisk Forening

Gulspurv. Tallrik fugl som streifer omkring i åkerlandskapet på jakt etter snøfrie områder. Glad i korn og frø. Foretrekker å spise maten på bakken.
Foto: Håvard Eggen/ Norsk Ornitologisk Forening