Svangerskapsforhold gir barnet større kreftrisiko

Kreft i skjoldbruskkjertelen rammer om lag 450 personer i året, 300 av dem kvinner. De fleste overlever heldigvis sykdommen, hele 95 prosent av kvinnene lever fem år etter kreftdiagnosen, og 89 prosent av mennene. Kjønnsforskjellen i forekomsten gjør denne kreftformen spesielt interessant å studere, mener Tone Bjørge.

- Vi har sett at forhold hos mor både før og under svangerskapet fører til økt kreftrisiko hos avkommet. Dette er for eksempel hypotyreose, hypertyreose, struma og godartede svulster. Høy fødselsvekt, medfødt lavt stoffskifte, diabetes før svangerskapet hos mor, blødning etter fødselen (postpartum blødning) gir også høyere risiko, sier Bjørge.

Unik studie

I studien har de samlet data fra nasjonale fødsels- og kreftregistre i de fire nordiske landene (Danmark, Sverige, Norge og Finland) i perioden 1967 – 2015, og de har sammenlignet 2400 individer med kreft med 24 000 kontroller.

Studien er unik på grunn av dens størrelse, og på grunn av at det ikke er så mange som har sett på akkurat denne sammenhengen mellom forhold i svangerskapet og barnets senere risiko for kreft i skjoldbruskkjertelen.

- Ved å gå dypere inn eksponeringer i svangerskapet kan man komme nærmere sykdommens etiologi – årsakene til sykdommene. Funnene motiverer til ytterligere forskning, og viser hvor man bør lete nærmere, sier professoren

Spekulerer om årsaker

Studien ser på sammenhenger mellom eksponering og sykdom på befolkningsnivå, og forskerne kan bare spekulere om årsaksmekanismer.

- For eksempel lurer vi på om jodmangel hos mor kan ha betydning. Eller kan det være knyttet til kjønnshormoner og vekstfaktorer, sier hun.