Svært lite jod i plantebaserte drikker

HI-forskerne undersøkte de fleste typer plantebaserte drikker som selges i norske matvarebutikker - hovedsakelig havredrikk, soyadrikk, kokosdrikk, mandeldrikk og risdrikk.Til sammen 40 produkter inkludert to typer plantebasert kaffedrikk og en type til matlaging ble undersøkt.  

Resultatet viste at det generelt er lite eller ingen jod i de aller fleste typer plantedrikk. Kun noen få typer havredrikk er tilsatt jod.  

– Nesten ingen plantebaserte drikker er en kilde til jod, slik som kumelk er. Spesielt unge kvinner bør være oppmerksom på det, og hvis de drikker plantedrikker i stedet for kumelk bør de velge en type plantedrikk som er tilsatt jod, sier ernæringsforsker Lisbeth Dahl ved Havforskningsinstituttet til HI.no.  

Viktig at gravide og ammende får i seg nok jod  

Norske undersøkelser viser at mange gravide får for lite jod, og dette kan være uheldig både for den gravide og barnet i magen. Jod bidrar til barnets normale utvikling, og er spesielt viktig for utviklingen av sentralnervesystemet.  

Det er derfor ekstra viktig at gravide og ammende får i seg nok jod, ettersom barnet er helt avhengig av å få jod via mors kosthold. Dersom mor spiser lite av fisk og/eller melk, kan det være aktuelt å vurdere jodtilskudd.  

Hvordan får vi i oss nok jod? 

Hvit fisk og melk og meieriprodukter er de største jodkildene i det norske kostholdet. Spesielt mager, hvit fisk, som torsk, hyse og sei er fiskeslag som er rike på jod. Men siden vi spiser stadig mindre hvit fisk, blir i praksis melk og meieriprodukter en stor jodkilde for mange.  

Blant meieriproduktene er det brunost som inneholder mest jod, men også melk, syrnet melk og yoghurt bidrar med jod.  

Helsedirektoratet anbefaler at vi får i oss magre meieriprodukter daglig, konkretisert til tre porsjoner. 

For å bidra til å sikre inntaket av jod anbefaler også Helsedirektoratet at minst to av disse tre porsjonene bør være melk, syrnet melk eller yoghurt. 

– Ved å innta tre porsjoner melk og magre meieriprodukter daglig kan du bidra til å sikre inntaket av både jod og kalsium, og i tillegg få proteiner, B-vitaminer og fosfor, sier Ida Berg Hauge, direktør ved Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no).I tillegg bør du spise fisk (helst hvit) –minst 2-3 ganger i uken, og ellers ha et sunt og variert kosthold.

Mange tror at salt er en kilde til jod. Det stemmer ikke, nivået av jod i saltet er veldig lavt. 

Hvor mye jod trenger vi? 

Helsedirektoratet anbefaler et daglig inntak av jod på 150 mikrogram (µg) for barn over 10 år og voksne. Anbefalingene er noe lavere for små barn, og noe høyere for gravide og ammende.  

Eksempler på innhold av jod i noen matvarer:
En middagsporsjon kokt lettsaltet torsk (200 g) = 558 mikrogram
En middagsporsjon kokt laks (150 g) = 10 mikrogram 
Ett glass melk (2 dl): 30 mikrogram
Ett lite beger yoghurt (125 g) = 17,5 mikrogram
En skive grovt brød med brunost (20 g) = ca. 40 mikrogram
En skive grovt brød med gulost (20 g) = ca. 6 mikrogram 
Ett kokt egg = 19 mikrogram 

 Les hele Havforskningsinstituttets rapport her: 

https://www.ntfe.no/journal/2021/1/ma-03/Iodine_concentration_in_plant-based_milk_products_available_on_the_Norwegian_market