Svært få matvarer i Mattilsynets overvåkningsprogram hadde radioaktivitet over grenseverdiene

Mattilsynets inspektører tok ut totalt 630 kjøttprøver på slakteri av sau og tamrein. I tillegg ble det analysert melkeprodukter, ferskvannsfisk, honning og noen få prøver av grønnsaker, bær og vann.

Som forventet var det flest overskridelser av cesium 137 (Cs-137) fra områdene som fikk mest nedfall etter Tsjernobyl-ulykken. Under to prosent av sauekjøttet som ble undersøkt, hadde verdier høyere enn grenseverdien. Prøveuttaket er risikobasert, og er derfor ikke representative for landet som helhet. Resten av prøvene hadde nivåer godt under gjeldene grenseverdier. Helserisikoen ved å spise mat med de målte nivåene vurderes som svært lav.

De påviste nivåene av Cs-137 i denne undersøkelsen er på samme nivå som i prøvene fra 2016-18, og er bare en brøkdel av årene like etter Tsjernobyl. Men fortsatt vil man kunne måle den radioaktive påvirkningen fra Tsjernobyl i naturen og i beitedyr i mange år fremover.

Nivåene i kjøtt og melk kan reduseres med beiting (nedfôring) på gjødslet beitemark, og bruk av berlinerblått i saltslikkesteiner eller kraftfor. Berlinerblått binder cesium i tarmen, og hindrer at det tas opp i kroppen. Disse to faktorene bidrar til utjevning av årsvariasjoner som skylles klima og soppforekomst.

Den generelle grenseverdien for radioaktivt cesium i mat er 600 Bq/kg, med en lavere grense for melk, melkeprodukter og barnemat på 370 Bq/kg og en høyere grense for tamrein, vilt og ferskvannsfisk på 3000 Bq/kg.

-De siste fire årene har vi undersøkt radioaktivt cesium i kjøtt og lokalmat, og resultatet fra 2019 følger samme trend som de siste tre årene. Lokalmat har vært, og er, et satsingsområde for landbruket i mange områder. Flere av områdene er sammenfallende med nedfallsområdene for radioaktivt cesium etter Tsjernobyl-ulykken. Det er derfor gledelig å se at 2019-resultatene har samme lave tendens som i foregående år, sier seksjonssjef Marie Louise Wiborg i Mattilsynet.