​​​​​​​Styrket medbestemmelse i staten

- Vi forventet ingen revolusjon, men vi har fått gjennomslag for flere viktige punkter for LO Stat. Vi har hatt god kjemi i forhandlingene, gode diskusjoner og beveget oss i positiv retning, sier Egil André Aas.

Styrket medbestemmelse.

Statlige virksomheter er i hyppige omstillingsprosesser. LO Stat gikk inn i forhandlingene med krav om tydeliggjøring og styrking av medbestemmelsene.

- Hovedavtalen legger nå til rette for at viktige beslutninger om organisering av statlige virksomheter i større grad tas nærmest mulig de som blir mest berørt, sier Egil André Aas.

Klima, natur og bærekraft.

Den nye Hovedavtalen gjenspeiler også de sentrale partenes felles enighet knyttet til klima, natur og bærekraft.

- Dette er tema som i større grad må tas inn som en selvsagt del av partsamarbeidet i statlige virksomheter, sier Egil André Aas.­

Videre reflekteres bestemmelsene i likestillings- og diskrimineringsloven bedre.

Ses i sammenheng med tillitsreformen.

Tillitsreformen i offentlig sektor er et av regjeringens viktigste prosjekter.  

- De ansattes kunnskap og kompetanse er offentlig sektors fremste ressurs. I stedet for unødvendig måling og kontroll, må ansatte gis tillit til å utføre arbeidsoppgavene sine, poengterer Egil André Aas.

Hovedavtalen danner grunnlaget for tillitsreformen, så det er naturlig at dette ble en del av diskusjonene.

- Hovedavtalen og partsforholdet må være de grunnleggende redskapene for en vellykket tillitsreform, da er kunnskap om og praktiseringen av hovedavtalen nøkkelen, sier Egil André Aas.

Alle må være enige.

Forhandlinger om hovedavtalen er langt fra det samme som et lønnsoppgjør. Mens et lønnsoppgjør havner hos Riksmekleren ved uenighet, og streikespøkelset ligger i bakgrunnen, er forhandlinger om hovedavtalen avhengig av enighet fra alle hovedsammenslutningene og staten.

- Det er mye tautrekking, men ingen sanksjonsmuligheter hvis partene ikke blir enige, sier Egil André Aas.

Dette er også årsaken til at Hovedavtalen i staten er ikke blitt forandret siden 2016. Den gang kun med noen få tekstendringer. Samsfunnsutviklingen endres raskt, og Hovedavtalen hadde store behov for oppdateringer. Nå er store deler av avtalen modernisert.

- Det er ikke til å legge skjul på at vi hadde forventninger til årets forhandlinger, spesielt i lys av regjeringens ambisjoner for tillitsreformen. Vi klarte å lande en ny avtale, og er godt fornøyd med resultatet, sier Egil André Aas.

Arbeidslivets grunnlov.

Hovedavtalen regulere hvordan arbeidsgivere og tillitsvalgte skal samhandle, og er en del av kjernen i den Norske modellen. Medbestemmelse og et godt partssamarbeid i de enkelte virksomhetene danner samtidig et bedre faglig grunnlag for styring av statlig sektor.

- Nærhet til beslutninger, både for ansatte og brukere, er avgjørende for både kvalitet og tillit. Medbestemmelse skal bidra til økt kvalitet i oppgavene, god tillitsbasert ledelse og et godt forhold til innbyggerne, poengterer Egil André Aas.

Her er de viktigste endringene i Hovedavtalen i staten:

•  Tillitsvalgtes medbestemmelse.
• Ledernes rolle i partsarbeid.
• Tilpasningsavtaler i virksomhetene.
• Omstilling, drøfting og forhandlinger.
• Kompetanseutvikling.
• Digitalisering og kunstig intelligens.
• Mangfold, likestilling, diskriminering og tilrettelegging.
• Bærekraft, natur og miljø.