Strengere krav til drikkevannet ditt

Hovedutfordringen for norsk drikkevannsforsyning og vannkvalitet er et gammelt ledningsnett med stort vedlikeholdsbehov, som fører til stort lekkasjetap med fare for innsug av smittestoffer og andre farlige stoffer. Endrede klimaforhold kan true drikkevannet, og en endret sikkerhetssituasjon medfører økt behov for sikring av vannforsyningssystemene. Det er også uheldig at anslagsvis 600　000 mennesker i Norge får vann fra små vannforsyningssystemer med ukjent vannbehandling og kvalitet.

- Den nye drikkevannsforskriften er et sentralt verktøy for å følge opp de nasjonale målene for vann og helse, fastsatt av regjeringen i 2014. Forskriften bidrar til å møte klimaendringene der flom og oversvømmelser kan få betydning for både vannkvalitet og vannforsyning. De skjerpede kravene vil medvirke til at abonnentene får en sikrere vannforsyning med færre lekkasjer og driftsavbrudd. Abonnentene skal også ha tilgang til oppdatert informasjon om drikkevannskvaliteten, sier seniorrådgiver Line Ruden i Mattilsynet.

Den nye drikkevannsforskriften er fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet, og erstatter forrige forskrift fra 2001. Mattilsynet er tilsynsmyndighet for vannforsyningen i Norge.

Større ansvar for eiere av mindre vannforsyningssystem
En av endringene i forskriften innebærer et større ansvar for eiere av mindre vannforsyningssystem. Myndighetene beregner at om lag 600 000 mennesker får drikkevann fra små vannforsyninger med ukjent vannbehandling og kvalitet. Dette gjelder for eksempel i hyttegrender, til de tilfellene hvor få husstander deler en vannforsyning. Alle som eier eller opererer et vannforsyningssystem får nå registreringsplikt hos Mattilsynet. Kravet gjelder fra 1. juli 2017, med siste frist for registrering 1. juli 2018. Nye vannforsyningssystem skal registreres før byggestart.

I tillegg til registreringsplikten stiller forskriften nødvendige krav for å sikre trygt vann fra alle vannforsyningssystemer som leverer til mer enn én abonnent.

Stort behov for vedlikehold
Vann er vårt viktigste næringsmiddel. I gjennomsnitt forbruker hver av oss 200 liter vann i døgnet, og totalt produseres 740 millioner kubikkmeter drikkevann årlig. Lengden på de norske vann- og avløpsledningene er formidable 280.000 km, noe som tilsvarer avstanden sju ganger rundt jorden ved ekvator. Men etterslepet på vedlikehold er stort, og nesten tre av 10 liter vann lekker ut før det når abonnentene. Stort lekkasjetap i ledningsnettet øker også faren for innsug av smittestoffer og andre farlige stoffer.

Regjeringen har derfor i de nasjonale målene for vann og helse satt som mål at vedlikeholdsetterslepet skal innhentes innen 2035. For de vannforsyningssystemene som har stort vedlikeholdsetterslep, vil dette medføre økt utskiftningstakt i forhold til dagens. Kostnadene forbundet med ledningsnettet faller inn under selvkostregnskapet til kommunen.

Forslaget tydeliggjør kravet om at ledningsnettet skal være i tilfredsstillende stand og driftes slik at drikkevannet ikke blir forurenset. Vannverkseierne skal utarbeide en plan for vedlikeholdet.

Fakta om drikkevannsforskriften:
Den nye drikkevannsforskriften er fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. Samtidig oppheves drikkevannsforskriften fra 2001. Den nye forskriften er et sentralt tiltak for å følge opp Nasjonale mål for vann og helse fastsatt av regjeringen 22. mai 2014.

Regjeringens fastsettelse av de nasjonale målene innebærer at Norge er forpliktet til å gjennomføre tiltak for å nå målene. Stortinget har dessuten gjentatte ganger pekt på behovet for å fornye drikkevannsforskriften for å møte utfordringene vi står overfor. Mattilsynet vil få en sentral rolle i å føre tilsyn samt veilede om den nye forskriften. Forskriften gjøres ikke gjeldende på Svalbard i denne omgang da dette ikke var tilstrekkelig utredet ved høringen.