Stramme rammer for innovasjon og næringsutvikling, men en tydelig grønn retning

Prioriterer grønn omstilling 

I årets budsjett innfører regjeringen et hovedprinsipp om at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatetskal ha en plass på veien mot omstillingsmålet for 2030 og at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050.  

- Vi ser at norsk næringsliv er langt fremme og konkurransedyktig på mange grønne løsninger og at etterspørselen etter slike løsninger øker i hele verden. Innovasjon Norge er allerede en viktig aktør i det grønne skiftet. 61 prosent av vår finansiering bidro til prosjekter med positiv miljøeffekt i fjor. Føringene i dette budsjettet vil forsterke vår rolle som en sentralpådriver for grønn omstilling i næringslivet, sier Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge. 

Regjeringen foreslår å omprioritere deler av midlene i det næringsrettede virkemiddelapparatet til en grønn nærings- og eksportomstillingspakke. Som en del av denne omprioriteringen, foreslår regjeringen samtidig en reduksjon i Miljøtekologiordningen på 105 millioner kroner.  

Eksport 

Totalt foreslår regjeringen 357,5 millioner til Innovasjon Norges arbeid med eksport og internasjonalisering. Midlene finansierer Innovasjon Norges utekontorer, samt rådgivnings- og kompetansetjenester.  

Som del av eksportreformen «Hele Norge eksporterer» foreslås det midler til gjennomføring av flere nye tiltak, blant annet støtte til bedrifter som skal delta på messer internasjonalt og merkevareprogrammet «Made in Norway». Programmet skal fungere som grunnlag for profilering av Norge og norsk næringsliv i utlandet 

Innovasjon Norge vil også få en sentral rolle i de strategiske eksportsatsingene som utvikles og foreslås av Nasjonalt Eksportråd, for eksempel innen havvind og grønn skipsfart.  

Reduserte muligheter for å gi lån og garantier 

I forslaget til statsbudsjett foreslås utlånsbegrensningen for Innovasjonslån redusert med 100 millioner kroner. Innovasjonslån brukes både til kommersialisering av nye løsninger, styrking av arbeidskapitalen, omstilling, utvikling, vekst og internasjonalisering. 

Bevilgningene som blant annet dekker Innovasjon Norges avsetninger til tap reduseres med 148 millioner.  

Dette reduserer Innovasjon Norges muligheter til å bidra gjennom tilskudd og lån. Dette må likevel sees i sammenheng med Norges kommende deltakelse i EUs finansprogram, InvestEU. Gjennom nytt samarbeid med Det europeiske investeringsfondet under InvestEU vil Innovasjon Norge kunne opprettholde en høy utlånsaktivitet.   

Midler til gründere videreføres 

Samleposten på Nærings- og fiskeridepartementets kapitler som dekker Innovasjon Norges arbeid med gründere reduseres. Det forutsettes imidlertid at støtten til oppstartsbedrifter skal opprettholdes på samme nivå som i fjor. Det innebærer at andre formål som har vært dekket av samme post vil reduseres, som innovasjonskontrakter.  

Bionova – en kraftfull satsing på land-, skog- og havbruk  

Regjeringen har også økt rammene på klimatiltak i landbruk, skogbruk og havbruk gjennom å legge den nye satsingen på bioøkonomi og klimatiltak for landbruket, Bionova, til Innovasjon Norge.  

I forslaget til statsbudsjett er det satt av 87,5 millioner kroner til Bionova i 2023. 

- Bionova legges til Innovasjon Norges kontor i Innlandet, men mobiliseringen av prosjekter og søknadsbehandlingen vil skje i hele Norge. Våre kontorer langs kysten har god kjennskap til både den blå og den grønne bioøkonomien, sier Haugli. 

Bionova vil forvalte totalt 249,5 millioner kroner til klimatiltak og næringsutvikling i land-, skog- og havbruk. 

Landbruk 

Som følge av jordbruksoppgjøret øker midlene til investering og bedriftsutvikling med 30% fra 880 mill. kroner i 2022 til 1150 mill. kroner i 2023. Videre øker rammene til Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologi i landbruket med 50% fra 110 mill. kroner til 160 mill. kroner i 2023. 

Kutt i klyngeprogrammet 

Regjeringen foreslår en reduksjon i klyngeprogrammet. Programmet ble også kuttet i statsbudsjettet for 2022. 

- Klyngeprogrammet har gitt gode resultater og kjennetegnes ved at det er bedriftsdrevet og styrker samarbeidet innenfor og på tvers av næringer. Vi igangsatte i fjor en helhetlig evaluering av programmet, med mål om å gjøre tilpasninger i programmet.Vi vil i tiden fremover vurdere hvordan vi skal håndtere konsekvensene av kuttet som nå er foreslått, sier Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge. 

Stortinget skal nå behandle forslagene. Endelig stortingsvedtak om statsbudsjett 2023 kommer i desember.